Universal Dependencies - Norwegian - Bokmaal

s-1

015697

Dommer Finn Eilertsen avstår, selvfølgelig bevisst, fra å «sette ord på» det inntrykk retten for sitt vedkommende måtte ha dannet seg av de handlinger retten finner bevist og av lovovertrederen.

s-2

015698

Dommeren lar gjerningsbeskrivelsen tale for seg uten karakteristikk og uten å ty til de moralsk fordømmende ord.

s-3

015699

Den ene av de to meddommere, Espen Thomassen, finner åpenbart rettens nøkterne tone og saklighetsnivå uforståelig, nærmest ikke til å leve med:

s-4

015700

Dette uaktet at også han selv har underskrevet dommen.

s-5

015701

Allerede søndag 11. oktober ser vi i Aftenposten Espen Thomassen på vei ut av tinghuset i Oslo, ferdig med sin meddommergjerning, fotografert i farger over syv spalter, bærende på en veske med sine notater og solbriller og med et passe vemodig-aggressivt uttrykk i ansiktet.

s-6

015702

Thomassen er på vei til sin neste gjerning.

s-7

015703

Gjerningen er å berette for verden hvordan han, meddommeren, opplevet tiltalte og prosessen.

s-8

015704

Det ble rene ord:

s-9

015705

«Han var et notorisk rovdyr.

s-10

015706

Det var grusomt å høre på.»

s-11

015707

Aftenpostens oppslag i denne sak representerer et skille i norsk kriminaljournalistikk.

s-12

015708

Vi skal heretter forvente i mer omtalte saker ikke bare å bli kjent med domstolens faktabeskrivelse og rettslige vurderinger; helst samtidig, eller i hvert fall snarest mulig, må vi få, etter hvert kreve å få, en beskrivelse fra i hvert fall én meddommer hvordan saken for vedkommende har vært opplevet.

s-13

015709

Som vi spør, vil vi også få svar.

s-14

015710

I rene ord.

s-15

015711

Meddommerens lovbestemte posisjon innen retten utvides til en ekstern og selvvalgt, etterfølgende forkynnelsesfunksjon om meddommerens egne standpunkt og oppfatninger.

s-16

015712

Det er naturlig, når vi nå har fått det første eksempel, at spørsmålet stilles hvorvidt dette er en utvikling vi ønsker.

s-17

015713

Eksempelet kommer, av alle medier, i Aftenposten, som i sitt utrolige mangfold og med sitt alvor vel må vurderes som landets mest seriøse avis.

s-18

015714

Og Aftenposten leverer, også her.

s-19

015715

Oppslaget representerer en nærmest genuin journalistisk åpning på den nye tid:

s-20

015716

I en litt stakkato og hjerte-arytmisk tone beskrives Thomassen hvordan også han nærmest oppleves å være et offer(!).

s-21

015717

Offeret får fritt og ustoppelig frembringe sine samvittighets-aggressive og aksjonsivrige tirader mot tiltalte:

s-22

015718

«...han behandler menneskene som dyr».

s-23

015719

Hvordan behandler meddommeren dyr?

s-24

015720

Og hvordan behandler han et menneske?

s-25

015721

At meddommeren nærmest mini-portrettintervjues som en meddommer i samvittighetskval, gjør ikke saken enklere, ikke mer forståelig.

s-26

015722

Sparket mot tiltalte blir ikke mildere selv om det er et samvittighetsspark; kanskje verre.

s-27

015723

Det blir mer forsettlig.

s-28

015724

Det blir et spark som straff, i moralens navn og på vegne av oss alle.

s-29

015725

Det er et spark i strid med våre rettsprinsipper, det er statens myndighetsorgan som straffer, ikke den enkelte meddommer etter utført jobb i statens tjeneste, ikke meddommeren som: «...ønsket å tro på ofrene», ikke meddommeren som under sakens gang «leste...om saken i avisene», formentlig da mest Inge D. Hanssens kommentarspalte «i retten» i Aftenposten, en spalte der det almene fordømmelsesnivå sjelden er lavt.

s-30

015726

Meddommerens utspill har en selvfølgelig smitteeffekt.

s-31

015727

Jeg føler meg også selv litt smittet; jeg spør:

s-32

015728

Er det flere rovdyr i denne sak?

s-33

015729

Fremtrer meddommerens beretning som troverdig?

s-34

015730

Nærmere spesifisert:

s-35

015731

Er det mulig å leve som voksent menneske på Søndre Nordstrand i Norge i dag og å være totalt mentalt uforberedt på hva en kvinne utsatt for seksuelt overgrep kan ha å berette?

s-36

015732

Er det mulig å være uvitende om innholdet i en moralsk-sosial samfunnsdebatt som har røsket opp i landet flere tiår?

s-37

015733

Meddommeren etterlyser nå debatt.

s-38

015734

Etter ti dager i retten etterlyses den debatt vi andre enten har vært deltagere i, på skole, arbeidssted, i nabolag, på hobbytreff eller offentlig, eller mer eller mindre passive og uvillige tilhørere til.

s-39

015735

Så slått ut var meddommeren av det han opplevet i retten, at da han gikk gjennom sine notater fra rettsforhandlingene, trodde han ikke det som sto der var sant.

s-40

015736

Han angir selv å være en person med sterk psyke.

s-41

015737

Meddommere med svak psyke må ligge livløse ved tilsvarende rettsforhandlingers avslutning.

s-42

015738

Aftenpostens oppslag reiser vesentlige habilitetsspørsmål vedrørende meddommerordningen; det gjelder tilsvarende for jurymedlemmer.

s-43

015739

Jeg lar dette ligge, og også spørsmål for øvrig som naturlig kan stilles.

s-44

015740

Jeg minner kun om begrepet skjult agenda.

s-45

015741

Oppslaget har intet å gjøre med det man kan kalle gravende journalistikk.

s-46

015742

Det er begravende journalistikk.

s-47

015743

Man går ikke foran med lommelykt for å finne urett; man går bak og heller pepper i en gjerningsmanns sår, som allerede er åpne og objekt for samfunnsforakt.

s-48

015744

Man bryter anstendighet for å si seg enig i det alle er enige om.

s-49

015745

Avisen er veivelger i en utvikling der en straffedømts gjerninger blir en mental unnskyldning for egne overgrep mot gjerningsmannen.

s-50

015746

Aftenposten får støtte av Domstoladministrasjonens direktør, Tor Langbach:

s-51

015747

«Jeg forstår lett at det gjør inntrykk og er utfordrende å sitte som meddommer i en slik sak.

s-52

015748

Selv meddommere med lang fartstid ville blitt berørt av å sitte å høre på historiene som er kommet frem i denne rettssaken.

s-53

015749

Dette rører ved de dypeste verdiene og holdningene vi har.»

s-54

015750

Hva er dette?

s-55

015751

Skal Domstoladministrasjonens direktør opptre som sosialarbeider og stryke med hånden en meddommer som ser det som sin plikt for all verden å fremkomme med sine private straffutmålingsbetraktninger?

s-56

015752

Er det Domstoladministrasjonens oppgave å offergjøre også meddommeren?

s-57

015753

Skal vi synes synd på vedkommende fremfor å ære ham som valgt innehaver av en av samfunnets viktigste funksjoner?

s-58

015754

Viktigst:

s-59

015755

Skal Domstoladministrasjonens direktør gå ut med uttalelser i en høyst aktuell, ikke-rettskraftig avgjort straffesak.

s-60

015756

Jeg tar høyde for at Tor Langbach muligens ikke er kjent med i hvilken kontekst hans uttalelser skal benyttes.

s-61

015757

Det bør han, hensett til sin stilling, til enhver tid ha plikt til å vite.

s-62

015758

For ordens skyld:

s-63

015759

Jeg har selv tidligere, og nær opp til hovedforhandlingen, vært forsvarer for tiltalte.

s-64

015760

Og for at også jeg å komme med en bekjennelse:

s-65

015761

Gjennom halvannet års kontakt har jeg ikke en eneste gang sett rovdyret i ham, dette uaktet de handlinger som har vært grunnlaget for vår kontakt.

s-66

015762

Han har i alle fall min respekt, som menneske.

s-67

015763

Tvisynt ombudsmann

s-68

015764

Stappfulle esker.

s-69

015765

Forsvarsskrift.

s-70

015766

Ombudsmannen

s-71

015767

Borten-biografi.

s-72

015768

Det blir for snevert når Harald Berntsen bruker tittelen ' Staurberaren ' på den første store biografien om tidligere statsminister Per Borten.

s-73

015769

Ingen av Per Bortens uttalelser gjennom mer enn 50 år som lokalpolitiker, stortingsrepresentant, statsminister og politisk kårkall er blitt så legendarisk som da han ved avskjeden som statsminister i 1971 sammenlignet det å lede en koalisjonsregjering med å bære sprikende staur.

s-74

015770

Men uttalelsen passet bedre på situasjonen enn på personen som kom med den.

s-75

015771

Per Borten ble valgt som statsminister etter den borgerlige valgseieren i 1965 fordi flertallet i Høyres stortingsgruppe mente at han kunne bli den mest samlende regjeringssjefen.

s-76

015772

Det varte bare noen få år.

s-77

015773

Da Regjeringen gikk i gradvis indre oppløsning etter den nye valgseieren i 1969, var statsministerens uforutsigbare og ustrukturerte arbeidsstil en del av forklaringen, men langt fra hele.

s-78

015774

Den altoverskyggende årsak var at de politiske motsetningene mellom regjeringspartiene, først og fremst i EF-saken, tæret så hardt på tillitsforholdet partiene imellom at samarbeidet ikke lenger var liv laga.

s-79

015775

Bortens tabbe med å skjule for sin regjering at han hadde vist fortrolige dokumenter til ledelsen i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, avgjorde bare tidspunktet for og omstendighetene rundt et regjeringssammenbrudd som ville ha kommet uansett.

s-80

015776

Historikeren Harald Berntsen konstaterer med rette at toneangivende kretser på begge sider i den uforsonlige EF-kampen mente deres sak var best tjent med at Borten-regjeringen gikk av.

s-81

015777

En koalisjon dannet som et samlende svar på et langvarig og maktfullkomment Ap-styre, møtte sin skjebne fordi det etter hvert ble tyngre saker som splittet partiene enn som bandt dem sammen.

s-82

015778

Berntsen har påtatt seg en både viktig og vanskelig oppgave.

s-83

015779

Ikke bare har det vært et problem, som han selv skriver i forordet, å bli klok på Borten.

s-84

015780

På toppen av dette kom de metodiske utfordringer.

s-85

015781

De fleste andre ledende norske politikere i de første etterkrigstiårene, som Einar Gerhardsen, John Lyng, Trygve Bratteli og Kåre Willoch, har skrevet memoarer som danner gode utgangspunkt for andres kritiske granskning.

s-86

015782

Det var en fremmed tanke for Borten.

s-87

015783

Statsministeren i Norges første brede og varige borgerlige koalisjonsregjering etterlot seg timelange radiointervjuer med tidligere Dagsnytt-redaktør Per Bøhn og 70-80 stappfulle esker med usorterte papirer på loft og i kjeller hjemme på gården i Flå.

s-88

015784

De fleste som kom i kontakt med Borten i hans tid som aktiv politiker, eller i den lange kårkallsperioden, skjønner hvorfor det ble slik.

s-89

015785

Med få unntak var Borten ingen handlingens mann.

s-90

015786

Og evnen til systematikk var ingen fremtredende egenskap ved hans personlighet.

s-91

015787

Han var mer opptatt av å lytte, filosofere og diskutere enn av å bidra til sitt eget ettermæle i form av en arbeidskrevende skriftlig fremstilling.

s-92

015788

Hans fascinerende blanding av intellektuell nysgjerrighet, bondeful folkelighet og politisk uforutsigbarhet gjorde ham til en spennende samtalepartner både for politisk interesserte og folk flest.

s-93

015789

Berntsens største fortjeneste ligger i systematiseringen av det enorme kildematerialet.

s-94

015790

Men det at han i så stor grad har måttet begynne på bar bakke, er kanskje også en del av forklaringen på at deler av boken bærer mer preg av forsvarsskrift for en utradisjonell politiker enn biografi med kritisk avstand.

s-95

015791

Av og til kan leseren få inntrykk av at Berntsen analyserer Borten litt for mye i lys av sin egen politiske fortid på venstresiden.

s-96

015792

Et eksempel på det er forfatterens overraskelse over Bortens sterke engasjement mot de mange ulovlige streikene det siste året av hans statsministertid.

s-97

015793

Et annet er hans forsøk på å omtale Borten som en sannere sosialdemokrat enn Aps egne ledere.

s-98

015794

At Borten som statsminister videreførte og videreutviklet viktige sosiale reformer som Folketrygden, viser mer om verdifellesskapet over de partipolitiske skillelinjene i 1960-årenes Norge enn om Bortens eget politiske ståsted.

s-99

015795

Fra statsministertiden nevner Berntsen offentlighetsloven og oppreisningen til krigsseilerne som viktige saker for Borten.

s-100

015796

Og fra årene etterpå fremstår kampen mot politisk overvåking som den tydeligste delen av hans samfunnsvirke.