| s-4
| Før eller senere vil en hjemsøkt verden måtte innse behovet for å dempe arkitekturens preg av teknologiske inngrep i landskapet, delvis for å berge det som måtte være tilbake av likevekt, delvis for å beskytte mot fremmedgjørelse. |
| s-5
| Ikke minst lider noen bevaringsverdige miljøer, fordi dagens dogmer innen profesjonen vil forby at den nødvendige fornyelse i slike strøk skjer gjennom tilpasning til det gamle. |
| s-6
| Det nye slagordet er 'tilpasning gjennom kontrast'. |
| s-7
| Dette er som George Orwells nytale, av samme logiske gehalt som 'fred er krig', 'stillhet er larm', 'lys er mørke'. |
| s-8
| Et mindretall blant dem som tegner våre hus, prøver å fornye et mer klassisk eller tradisjonsinspirert formspråk, ut fra den erfaring at slike løsninger faktisk har vist seg å virke, og stundom er mer takknemlig å forene med miljøverdier, i tillegg til trivsel og skjønnhet. |
| s-9
| Blant de toneangivende i bransjen blir slike avvik forsøkt bannlyst, gjerne med en strøm av ukvemsord om at de driver med ' kopiering ' av nedarvet formspråk, enten det tradisjonelle norske eller det klassiske. |
| s-10
| Til gjengjeld får vi glede oss over at det blant våre tonekunstnere fortsatt er tillatt for utøverne å uttrykke seg gjennom folkemusikken eller gjennom den klassiske musikk. |
| s-11
| Om byggekunstens smaksdommere var forbildet, ville det sett stygt ut for folkevisen og den klassiske symfoni. |
| s-12
| I diktet 'Om å vokse nedover' skriver Rolf Jacobsen: |
| s-13
| Jo større byene blir Jo mindre blir menneskene. |
| s-14
| Jo høyere husene stikker mot skyene Jo lavere blir de som må bo der. |
| s-15
| I New York er du bare 10 cm. |
| s-16
| I London og Singapore kanskje en engelsk fot. |
| s-17
| Og byen vokser og vokser Og livet ditt blir mindre og mindre verd. |
| s-18
| Snart er vi høye som gresstuster bare, Og kan tas med en plenklipper Tidlig en søndag formiddag. |
| s-19
| Eller hva tror du? |
| s-20
| Hvordan skal det gå med EU? |
| s-21
| Tyrkia. |
| s-22
| Det skrives mye om hvordan Øst-Asia stiger opp og USA faller ned. |
| s-23
| Men i den nye internasjonale orden er det Europa og EU som har de største problemene. |
| s-24
| I 1945 var Storbritannia og kanskje også Frankrike stormakter. |
| s-25
| Det er de knapt i dag. |
| s-26
| Den økonomiske veksten har vært relativt lav i Europa gjennom flere tiår. |
| s-27
| Mange har pekt på EU som løsning på Europas problemer. |
| s-28
| EU har vært en suksess i den forstand at det har klart å kombinere geografisk utvidelse og innholdsmessig fordypelse. |
| s-29
| Geografisk har integrasjonen gått fra seks til nå å omfatte 27 medlemsland. |
| s-30
| Innholdsmessig har en gått fra en Kull- og Stålunion til et stadig mer integrert felles marked med en i stor grad felles valuta og til iherdige forsøk på å etablere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. |
| s-31
| Nå er det imidlertid mange som føler at begge disse to linjene nærmer seg et endepunkt og at de heller ikke lenger kan kombineres. |
| s-32
| Her er det imidlertid rom for nyanser. |
| s-33
| EU vil ganske sikkert få flere nye medlemmer. |
| s-34
| I tillegg til Slovenia, som allerede er med, vil en hel serie stater fra det tidligere Jugoslavia ganske sikkert bli medlemmer. |
| s-35
| Kroatia og Makedonia er kommet lengst, men Bosnia-Hercegovina, Montenegro, og kanskje sogar Serbia vil antagelig komme med. |
| s-36
| Det samme gjelder Albania og også Kosovo. |
| s-37
| På litt lengre sikt er det gode muligheter for at Ukraina kan bli medlem av EU. |
| s-38
| Noe mer usikker er Moldova, Hviterussland og Georgia og sogar kanskje også andre stater i Kaukasus. |
| s-39
| Tyrkia er det store spørsmålet, men det er vanskelig å skjønne at EU kan si nei til Tyrkia etter at man har forhandlet med landet helt fra 1960-tallet. |
| s-40
| Det største problemet blir nok ikke Frankrike, men heller Østerrikes negative holdning og kanskje også Tyrkias egne ønsker. |
| s-41
| Det er vanskelig å se for seg Russland som medlem av EU. |
| s-42
| Island kan godt bli medlem; det vil kunne skje relativt fort. |
| s-43
| Det eneste som på kort sikt vil kunne bringe liv i en ny norsk EU-debatt, er antagelig at EU sier opp det som måtte være igjen av EØS-avtalen. |
| s-44
| På den innholdsmessige siden har EU derimot større problemer. |
| s-45
| Enstemmig godkjennelse av traktater er svært krevende. |
| s-46
| Utkastet til en konstitusjonell traktat ble stemt ned i Frankrike og Nederland i 2005. |
| s-47
| Lisboa-traktaten, som skulle redde de nye institusjonelle elementene, ble så forkastet i Irland. |
| s-48
| Dermed må EU inntil videre ledes på grunnlag av Nice-avtalen fra 2000. |
| s-49
| På område etter område ser vi at EU har store vanskeligheter med å få til større reformer. |
| s-50
| De økonomiske krisepakkene vedtas først og fremst på nasjonalstatsnivå; EUs miljøsatsing er full av særordninger av alle mulige slag. |
| s-51
| Ledelsen av EU skifter fortsatt hvert halvår. |
| s-52
| Etter at Sarkozy har hatt et hyperaktivt halvår, har skeptiske Tsjekkia overtatt ledelsen. |
| s-53
| Dette er jo ikke noen måte å lede en seriøs organisasjon på. |
| s-54
| På det utenrikspolitiske området er den felles utenriks-og sikkerhetspolitikk proklamert, men langt fra noen realitet. |
| s-55
| Holdningene til USA og Russland spriker. |
| s-56
| Forsvarsbudsjettene krymper. |
| s-57
| EU vil fortsatt være «en konføderasjon av nasjonalstater». |
| s-58
| Integrasjonen går hele tiden fremover, men tempoet er for lavt til at Europa kan beholde den sentrale plass det tradisjonelt har hatt i internasjonal politikk. |
| s-59
| En ny metode på Ullevål universitetssykehus gjør at premature og syke nyfødte nå kan ligge uforstyrret og småsove mens sykepleierne tar blodprøver. |
| s-60
| Tilda (t.v.) og Johannes Borg er 11 uker, men skulle ikke ennå vært født om svangerskapet hadde forløpt som normalt. |
| s-61
| Johannes og Tilda Borg ble født etter bare 25 uker i mamma Therese Fosholt Moes mage. |
| s-62
| Johannes hadde store problemer med lungene og begge barna trengte respirator for å kunne puste den første tiden. |
| s-63
| - Nå er de stabile, men de slutter å puste innimellom. |
| s-64
| De har fortetninger i lungene og trenger ekstra oksygen, sier Moe. |
| s-65
| I løpet av de 11 ukene søskenparet har bodd på nyfødt intensiv-avdelingen ved Ullevål universitetssykehus, har det blitt mange prøver og undersøkelser. |
| s-66
| Men en ny metode for blodprøvetaking av premature skal innebære mindre smerte og forstyrrelse for barnet. |
| s-67
| - Vi har barn som har opphold her på flere måneder, og de må gjennom mange smertefulle prosesser. |
| s-68
| Blodprøvetaking er en av de hyppigste smertestimuliene de utsettes for, og derfor er dette er et viktig satsningsområde for oss, sier spesialsykepleier for barn, Siw Treider, ved Ullevål. |
| s-69
| Sammen med intensivsykepleier Solfrid Steinnes har hun ledet prosjektet med å innføre den nye metoden, som går ut på å ta blod fra vener i hodet på barnet. |
| s-70
| Se hvordan de tar blodprøver av lille Johannes her |
| s-71
| Kapillær hælprøve (se faktaboks) er tradisjonelt den mest brukte metoden for blodprøvetaking av små barn, selv om forskning viser at den er smertefull. |
| s-72
| Enkelte sykehus bruker veneprøver fremfor hælprøver på nyfødte, men de aller færreste tar foreløpig slike prøver i hodet. |
| s-73
| - Ved kapillær hælprøve må man snitte inn i vevet og klemme blodet ut. |
| s-74
| Når man tar veneprøve i hodet, slik vi gjør, forstyrrer det barnet mye mindre, sier Steinnes. |
| s-75
| - Fordelen med vår metode er at barnet kan ligge uforstyrret i et godt og samlet leie med smokk og sukkervann som smertelindring. |
| s-76
| De fleste småsover og reagerer ikke på at prøven blir tatt. |
| s-77
| Prøven krever bare en liten punktering i venen og huden, og det kan stikkes flere ganger i samme venen fordi man ikke lager sår eller skader i huden. |
| s-78
| Nyfødtintensiven ved Ullevål, som er Norges største avdeling i sitt slag med 900 pasienter innlagt hvert år, har nå besluttet at alle blodprøver, om mulig, skal tas på denne måten. |
| s-79
| Unntakene er intensivpasienter som tar blodprøver fra et navlekateter eller en arteriekran, og noen nyfødte som har hodesmerter etter fødselen. |
| s-80
| Avdelingens sykepleierere tar blodprøvene selv, slik at barnets rytme kan bestemme når det gjøres. |
| s-81
| - Tidligere kom en bioingeniør på prøverunde og tok alle avdelingens blodprøver samtidig. |
| s-82
| Da var det klinisk-kjemisk avdelings rutiner som avgjorde når det ble gjort. |
| s-83
| Nå ser vi på hvilket tidspunkt som er mest gunstig for barnet, og passer på at hvert enkelt barn er mett og trøtt når prøven utføres, sier Treider. |
| s-84
| I tillegg passer de på at det drøyer mellom hver smertefulle stimuli barnet blir utsatt for. |
| s-85
| Mamma Therese Fosholt Moe er positiv til metoden. |
| s-86
| - De har ikke grått noe særlig når de har tatt blodprøver. |
| s-87
| For meg virker det som om det er verre å ta blodprøver i hælen, hvor du må gjennom et litt tykkere hudlag og klemme for å få ut blodet, sier Moe. |
| s-88
| Artikkelen fortsetter under bildet. |
| s-89
| Omleggingen på Ullevål innebærer økt ressursbruk ved avdelingen fordi to sykepleiere bidrar ved hver blodprøve. |
| s-90
| Gjennom interne undersøkelser er det kommet frem at hver prøve opptar mellom 15 og 30 minutter av de vakthavende sykepleiernes tid. |
| s-91
| Likevel hevder Steinnes og Treider at de aller fleste sykepleierne er fornøyde. |
| s-92
| - Vi synes dette er så viktig at vi prioriterer det. |
| s-93
| Så lenge det finnes forskning som anbefaler denne praksisen, mener vi det er uetisk å ikke implementere denne, sier Steinnes. |
| s-94
| Steinnes og Treider har også reist rundt i landet og drevet opplæring i metoden ved andre sykehus. |
| s-95
| Ved Rikshospitalets nyfødt intensiv-avdeling er målet at alle sykepleierne skal ha fått teknisk og praktisk opplæring i løpet av året. |
| s-96
| - Vi jobber med å lære opp personalet i denne metoden fordi den er mye bedre for barnet. |
| s-97
| Det varierer fra barn til barn hvilken metode for blodprøvetaking som er best, men målet er å alltid bruke den mest skånsomme metoden, sier avdelingssjef Kari Lysaker ved Rikshospitalet. |
| s-98
| Lykkelig uvitende |
| s-99
| Hukommelsestap. |
| s-100
| 26. januar 2001: |
| s-101
| Retrograd amnesi. |
| s-102
| Jorden rundt. |
| s-103
| Venner. |