| s-1101
| Norge som sosial investor |
| s-1102
| Tre utfordringer. |
| s-1103
| Bygge fond. |
| s-1104
| Utviklingsutvalget har avgitt sin rapport til miljø- og utviklingsministeren, som har bedt utvalget om å belyse hvilken innflytelse andre aspekter ved norsk politikk enn bistand har på fattigdomsreduksjon, og hvilke tiltak som kan bidra til en mer samstemt politikk for utvikling. |
| s-1105
| Norske investeringer i utviklingsland har stått sentralt i dette arbeidet. |
| s-1106
| Historisk sett har en av de viktigste kildene til økonomisk utvikling og redusert fattigdom vært tilgang på kapital. |
| s-1107
| Det er tre hovedutfordringer som må møtes dersom investeringer skal ha størst mulig effekt på utvikling og fattigdomsreduksjon. |
| s-1108
| Først må investeringen bidra til økt verdiskaping og vekst. |
| s-1109
| Dernest må en sørge for at en størst mulig andel av verdiskapingen blir igjen i landet. |
| s-1110
| Dette kan skje gjennom både direkte pengeoverføringer til staten, slik som skattlegging eller royalties, og gjennom bruk av lokale leveranser og sysselsetting som skaper økonomiske ringvirkninger. |
| s-1111
| Sist er det viktig at bruken av inntekter i vertslandet går til utviklingsfremmende formål. |
| s-1112
| Utenlandsk direkteinvestering utgjør nå den viktigste kilden til kapital i utviklingsland sett under ett. |
| s-1113
| Samtidig ser vi at de minst utviklede landene (MUL), særlig i Afrika sør for Sahara, henger etter. |
| s-1114
| Disse landene mottar bare en brøkdel av utenlandsinvesteringene som bedrestilte utviklingsland får, og bistand er fremdeles den klart viktigste eksterne finanskilden. |
| s-1115
| Utfordringen er altså både å øke omfanget av investeringer i MUL-land, og sikre at disse bidrar mest mulig til fattigdomsreduksjon. |
| s-1116
| Basert på verdens største oljeformue pr. innbygger, har Statens Pensjonsfond - Utland (SPU) bygget opp et fond som forvalter 1 prosent av verdens aksjer. |
| s-1117
| Mandatet til fondet er å sikre langsiktig avkastning for fremtidige generasjoner, og midlene er stort sett investert i børsnoterte selskaper i vestlige land. |
| s-1118
| På grunn av SPUs krav til sikkerhet og avkastning er det begrenset i hvilken grad Norges oljeoverskudd bidrar til utvikling i fattige land. |
| s-1119
| Med utgangspunkt i at det er kapitalmangel i land med lite utviklede markeder og mangelfulle rammebetingelser, er utvalgets vurdering at det er viktig å se på hvordan myndighetene i rike land kan stimulere til økte investeringer i de fattigste landene. |
| s-1120
| Med bakgrunn i dette, anbefaler Utviklingsutvalget at man i løpet av en 5-årsperiode bygger opp et fond på rundt 10 milliarder kroner for investeringer i lavinntektsland med spesielt fokus på Afrika og MUL. |
| s-1121
| Fondet bør forvaltes av Norfund. |
| s-1122
| Investeringer i ustabile og lite utviklede markeder er ressurskrevende, og det må bygges kapasitet for å sikre utviklingseffekt, god prosjektutvikling og risikostyring. |
| s-1123
| Fondet bør administreres adskilt fra den bistandsfinansierte investeringsporteføljen og eies av Finansdepartementet. |
| s-1124
| Kravene til avkastning må tilpasses en klar målsetting om å øke investeringene i MUL og lavinntektsland, da slike investeringer kan ha en høy risikoprofil. |
| s-1125
| Norge bidrar allerede relativt mye til fattigdomsreduksjon i utviklingsland. |
| s-1126
| Gjennom å sette av mer av vårt oljeoverskudd til investeringer i fattige land kan vi gjøre enda mer. |
| s-1127
| - Bryne er et søppellag |
| s-1128
| Lettet Teigen |
| s-1129
| Forsvarsfeil |
| s-1130
| Start - Bryne 1-2: |
| s-1131
| Drittslenging på Sør Arena etter kampslutt. |
| s-1132
| Pottesur: |
| s-1133
| - Bryne er rett og slett et søppellag som vi ikke skal tape mot, sier Arne Sandstø etter 1-2-tapet for Bryne. |
| s-1134
| Kristiansand: |
| s-1135
| - Bryne er rett og slett et søppellag som vi ikke skal tape mot, sier en sur og irritert Start-trener Arne Sandstø til fvn.no etter å ha tapt mot jærbuene. |
| s-1136
| - Sier han det ja. |
| s-1137
| Da syntes jeg Sandstø er en søppeltrener, kontrer Bryne-spiller Espen Ertzeid når han får høre hva Start-treneren har sagt. |
| s-1138
| Bryne-trener Rolf Teigen nekter å kommentere hjemmestrenerens uttalelse. |
| s-1139
| - Ingen kommentar, sier kristiansanderen som kom ' hjem ' og gjorde det han sa før kampen. |
| s-1140
| Ta tre poeng på Sør Arena. |
| s-1141
| - Dette fortjente vi. |
| s-1142
| Vi har hatt mye marginer mot oss i år, sier Teigen. |
| s-1143
| Web-tv: |
| s-1144
| Hør Sandstøs tirade her |
| s-1145
| - Vanvittig deilig å slå Start |
| s-1146
| - Slår Bryne ti av ti ganger |
| s-1147
| Det hadde de definitivt ikke på Sør Arena lørdag ettermiddag. |
| s-1148
| Etter at Bryne hadde gått opp til 2-1 ved Christian Gauseth, skapte Start mange store sjanser som burde gitt uttelling. |
| s-1149
| Spesielt Bernt Hulsker, som hadde stanget inn Start-ledelse i første omgang, skulle scoret. |
| s-1150
| - Det var dårlig av meg. |
| s-1151
| Jeg skulle puttet flere, sier spissen som var alene med keeper to ganger. |
| s-1152
| At Start ikke satte sjansene irriterte Arne Sandstø etter kampslutt. |
| s-1153
| - Det er forferdelig dårlig at vi ikke scorer når vi får slike store sjanser. |
| s-1154
| Da er det nesten fortjent at Bryne vinner, sier Sandstø, som ikke var særlig blidere på baklengsmålet som sikret Bryne seieren. |
| s-1155
| - Det er en barnefeil, og rett og slett for dårlig. |
| s-1156
| Bryne-spilleren er jo på vei bort fra målet, sier Sandstø, som bekrefter at han sikter til Jesper Mathisen som var involvert i duellen i forkant av målet. |
| s-1157
| Gauseth slo tunnell på midstopperen før han satte den i nettaket. |
| s-1158
| Mathisen mener Gauseth hadde flaks som kom til målet, og er ikke enig med treneren sin. |
| s-1159
| - Ballen går mellom beina på meg, og han er heldig. |
| s-1160
| Jeg føler at det også ble gjort noen feil i forkant av den situasjonen, sier 21-åringen. |
| s-1161
| Mange alvorlig syke av sopp i høst |
| s-1162
| Mange er blitt forgiftet og alvorlig syke av sopp i høst. |
| s-1163
| Helsedirektoratet mener kunnskapsnivået om skogens delikatesse er for dårlig. |
| s-1164
| Dinmat: |
| s-1165
| Lær deg soppens ABC |
| s-1166
| Bare den siste måneden har Giftinformasjonen mottatt 340 henvendelser som gjelder sopp, melder NRK. |
| s-1167
| I hele fjor kom det 450 henvendelser fra usikre sopplukkere. |
| s-1168
| - Mange sopplukkere har for dårlige kunnskaper, sier rådgiver Lise Ringstad i Helsedirektoratet. |
| s-1169
| For skogen bugner av spiselig, men også mye helt uspiselig og farlig sopp. |
| s-1170
| Er du ikke 100 prosent sikker på at soppen er spiselig, skal du holde deg unna, er det klare rådet. |
| s-1171
| - I verste fall kan det være dødelig hvis du spiser feil sopp, advarer Ringstad. |
| s-1172
| Hun forteller at det allerede har vært flere tilfeller i år med svært alvorlige forgiftninger, med skader på lever og lange sykehusopphold. |
| s-1173
| Ber Yunus forklare seg |
| s-1174
| Krever svar. |
| s-1175
| Mareritt. |
| s-1176
| Vilje. |
| s-1177
| Etter massiv kritikk mot Telenor, blir nå fredsprisvinner Yunus og Grameen Telecom bedt å redegjøre for egen praksis. |
| s-1178
| - Vi har hatt en god dialog med Telenor. |
| s-1179
| Vi mener det er en reell vilje til å rette opp det som har vært feil med arbeidsmiljøet i Bangladesh. |
| s-1180
| Nå vil vi gjerne ha svar på hvordan Grameen Telecom utøver sitt eierskap. |
| s-1181
| Dette er slik vi jobber med samfunnsansvar. |
| s-1182
| Hvis det er åpenbare brudd på bestemmelser, kan vi i ytterste instans si opp lånene, sier direktør Kjell Roland i Norfund. |
| s-1183
| - Men om også Grameen Telecom har sviktet som eier, er vel ikke det noe de vil beskrive i et svarbrev til dere? |
| s-1184
| - Kanskje ikke, men her er formålet å se om det er systematikk omkring dette, vi må forsikre oss om at vi er enige i standarder og policy på helse, miljø og sikkerhet. |
| s-1185
| Og det er ingen grunn til å stille andre krav til Grameen Telecom enn til Telenor som eiere. |
| s-1186
| For Telenor er samarbeidet med Yunus og Grameen blitt et lite mareritt. |
| s-1187
| Noe av det siste er at fredsprisvinneren beskylder Telenor for korrupsjon, og vil ha Telenor til å betale en bot på 300 millioner kroner som Grameenphone er ilagt i Bangladesh for ulovlig ruting av teletrafikk. |
| s-1188
| Roland går nå ut med en klar advarsel mot å kritisere investorer i u-land hardere enn det er grunnlag for. |
| s-1189
| Det er vanskelig nok fra før å overbevise investorer til å ta høy politisk og økonomisk risiko i u-land. |
| s-1190
| Dersom omdømmerisikoen i tillegg anses å være for stor, vil de holde seg unna og det vil ramme de fattige hardest: |
| s-1191
| - Vi investerer i land som er veldig forskjellig fra Norge. |
| s-1192
| Vi vil bidra til utvikling, og aksepterer at norske standarder ikke oppnås fra dag én. |
| s-1193
| Denne debatten er blitt veldig norsk, sier Roland. |
| s-1194
| - Vi investerer for eksempel mye i mikrofinansinstitusjoner. |
| s-1195
| Fattige mennesker som låner penger fra mikrofinansinstitusjoner følger ikke nødvendigvis internasjonale standarder. |
| s-1196
| I små familiebedrifter er det vanskelig å garantere seg mot for eksempel barnearbeid. |
| s-1197
| Hvis norske bedrifter og investorer bare ser ulemper ved å engasjere seg i u-land, vil det virke avskrekkende, mener han. |
| s-1198
| Han sier at han kjenner norske investorer som skjuler sine engasjementer i utviklingsland fordi omdømmerisikoen er så stor. |
| s-1199
| - Proporsjonene må være til stede. |
| s-1200
| Og når Telenor går inn i et land som Bangladesh med i utgangspunktet små utsikter til fortjeneste og veldig høy risiko fordi det er riktig å gjøre det for landet, og dette så blir en kjempesuksess, er det en kjempesuksess som i første rekke bør motivere flere norske bedrifter til å investere i u-land, mener Roland. |