s-601
| Men hva skjer? |
s-602
| Det viser seg at ledende norske politikere - og LO-folk, av alle - i stedet vil diskutere teologi. |
s-603
| Trond Giske, Martin Kolberg og Gerd-Liv Valla har klart å sabotere den politiske debatten om hva slags stat vi skal ha - til fordel for en kvasiteologisk diskusjon om hva slags kristendom vi skal ha. |
s-604
| Ifølge Arbeiderpartiets generalsekretær og lederen i LO kan staten borge for bedre kristendom enn kirkens ledere. |
s-605
| For Gerd-Liv Valla er det viktigere å fastholde betydningen av overdimensjonerte enkeltsaker knyttet til kjønn og seksualitet enn å vurdere statskirken som institusjon. |
s-606
| Sist fredag var det høringsfrist, og avsluttet dermed første akt i dette underlige skuespillet. |
s-607
| Men ved å plumpe ut med Arbeiderpartiets klassiske styringsvilje har Kolberg og Valla antagelig bidratt til å forverre situasjonen for statskirketilhengere både i Kirken og politikken. |
s-608
| «Det er beklagelig, men det gir altså en meget klar beskjed om hva dette handler om. |
s-609
| Det handler om makt i Kirken,' uttaler biskop Olav Skjevesland. |
s-610
| 'Giske er reaksjonær,' sier biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke. |
s-611
| Indirekte har Giske, Valla og Kolberg sørget for å aktivisere hele fløyen av kirkefolk som ikke bekymrer seg for de politisk-demokratiske sidene ved saken, men for Kirkens selvstendighet. |
s-612
| Dermed er statskirkedebatten - igjen - redusert til et spørsmål om hva som er best for Kirken: |
s-613
| Å være selvstyrt eller statsstyrt. |
s-614
| Fortsetter dette, betyr det at Norge er ute av stand til å føre en politisk debatt om forholdet mellom stat og religion. |
s-615
| Norge tilhører en meget liten og pussig gruppe land som blander religion og politikk. |
s-616
| Iran, Danmark og Saudi-Arabia er eksempler på land med lignende styringsmodeller. |
s-617
| Det er ikke lenger mulig å identifisere denne posisjonen som progressiv, hvor gjerne Ap enn vil. |
s-618
| Kanskje er det også feil å fremstille statskirken som en åpen og inkluderende ordning elsket av folk flest, når den faktisk ekskluderer stadig flere borgere og ikke vekker synderlig engasjement. |
s-619
| Eksempelvis har forvinnende få av Aps egne lokallag bidratt med høringsuttalelser i denne saken. |
s-620
| I 2006 er statskirken en konservativ innretning uten dekning i demokratiske idealer for likebehandling av borgere og trossamfunn. |
s-621
| Bort herfra, det er vårt mål |
s-622
| Fåfengt. |
s-623
| Maskinen som forbilde. |
s-624
| Økologiske avtrykk. |
s-625
| Store planer. |
s-626
| Noen trodde det var spøk: |
s-627
| Plutselig dukket de opp, ut av det blå i manges øyne, de nye forslagene til atter en utbygging av strøket rundt Sentralbanestasjonen i Oslo. |
s-628
| Flere av forslagene vil gjøre Postgirobygget til en dverg, om vi skal tro tegningene. |
s-629
| Prosjektsjef Per Atle Tufte i Rom Eiendom er ikke snau med sine løfter eller trusler: 90 000 kvadratmeter til 3 milliarder kroner! |
s-630
| Normalt ville protestene blitt store. |
s-631
| Om de blir det denne gang, gjenstår å se. |
s-632
| Kanskje har en form for tretthet bredt seg, etter at all motstand tidligere har vist seg så fåfengt, først mot den nåværende skamfering av omgivelsene rundt Oslo S, senere mot et Bjørvika planlagt slik at brukerne kan kjede seg til døde. |
s-633
| Når man har skapt omgivelser preget av den ytterste trøstesløshet, så blir det egentlig lite å slåss for. |
s-634
| De færreste vil føle en tilhørighet, eller at dette er et miljø med kvaliteter verd noen sverdslag. |
s-635
| Hva hjelper det å henge opp gardiner i helvete? |
s-636
| Her gjelder det å komme seg på bussen hjem. |
s-637
| Som sagt av Franz Kafka: |
s-638
| 'Bort herfra, det er vårt mål'. |
s-639
| Saktens en fallitterklæring for en hovedstad, og for politikere uten teft som har latt sin by i stikken. |
s-640
| De er ikke alene om sin svikt. |
s-641
| Verden over, fra Shanghai til Los Angeles, skyter utvekstene opp i et svulstlignende tempo, i en målestokk som gjør mennesket til en mygg. |
s-642
| I tillegg til de kvadratiske bokser i glass og betong har nye forbilder kommet til: det teknologiske, der bygningens forbilde er maskinen, eller det avantgardekunstneriske, der forbildet er nonfigurativ skulptur. |
s-643
| Først og fremst er det megakapitalen som avspeiles, i det som er blitt et interessefellesskap mellom eiendomsbaroner og en toneangivende retning blant dagens arkitekter, som gjerne vil vise seg frem med det uvanlige. |
s-644
| Hva det spørres mindre om, er hva jeg som et vanlig menneske og mine sanser trives med, og hva som valser meg ned. |
s-645
| Påfallende lite spørres det også om hva som er praktisk, og hva som sparer ressurser og miljø. |
s-646
| Den nyeste bygningen som er kommet opp i Bjørvika, glassboksen til PricewaterhouseCoopers, har et rekordartet energibehov: |
s-647
| For å holde volumet under glassfasaden avkjølt om sommeren og oppvarmet om vinteren. |
s-648
| Noe lignende merker jeg i mitt glasshus rett ved, der jeg, som trollet, gjemmer meg for solen når den kommer, bak tette persienner, så ikke solstrålene skal gjøre min dataskjerm uleselig. |
s-649
| Slik lykkes det upraktiske, det kostbare og det utrivelige å inngå i en uovervinnelig treenighet, fordi vi arbeider mot naturens krefter, i stedet for å være på parti med dem. |
s-650
| I noen årtier har miljøverntanken rettet stadig sterkere søkelys mot forurensning, ressursbruk og rovdrift på naturen. |
s-651
| Innen byggekunsten har hovedstrømmen, oppsiktsvekkende nok, gått den motsatte vei. |
s-652
| Bygningene reiser seg som stadig mer avstikkende inngrep i landskapet, mens harmoni oppfattes av byggeideologene nærmest som uttrykk for artistisk feighet. |
s-653
| Utfordringen er akutt, fordi vår tid er i stand til å sette et vesensforskjellig kraftigere stempel på omgivelsene enn alle tidligere epoker. |
s-654
| Vi overgår alle våre forfedre gjennom overlegenhet i byggekapasitet og teknisk rekkevidde, med et utvalg av industrielt tilvirkede materialer og elementer som før var utenkelig. |
s-655
| Overfor et 21de århundre i høykonjunktur er landskapet ganske forsvarsløst. |
s-656
| Bare børsfall og eiendomskrakk kan bringe det unnsetning for en stakket stund. |
s-657
| Dermed etterlater vår slekt mer hemningsløse økologiske fingeravtrykk omkring oss enn noen før oss i historien. |
s-658
| Hvordan vi forholder oss til denne splintringen av landskapet, der nybyggene bevisst tilsikter å rope høyest mulig, er et spørsmål om sinnelag. |
s-659
| De fleste av de toneangivende arkitektene med de store oppdragene og deres støttespillere synes å være utdannet på en slik måte at de lovpriser det som splintrer. |
s-660
| Ved å være tilstede. |
s-661
| Uansett. |
s-662
| Fullstendig. |
s-663
| Noe som selvsagt er vanskelig. |
s-664
| Umulig. |
s-665
| Ikke engang et realistisk, ønskelig mål. |
s-666
| Men jeg prøver allikevel. |
s-667
| Jeg prøver å være mer tilstede. |
s-668
| Slik som henne. |
s-669
| Mer. |
s-670
| Jeg prøver å oppleve. |
s-671
| Holde fast i noe. |
s-672
| Også skriver jeg. |
s-673
| Fordi jeg må. |
s-674
| For å stoppe opp, observere, sette ord på det selvsagte. |
s-675
| På det jeg ser. |
s-676
| For å huske. |
s-677
| Bevare. |
s-678
| Og her ligger jo paradokset. |
s-679
| Tenker jeg. |
s-680
| Mellom det å være tilstede og det å betrakte. |
s-681
| Og jeg vet at jeg ikke klarer å være tilstede, uten å samtidig trekke meg unna. |
s-682
| Betrakte. |
s-683
| Skrive. |
s-684
| Men jeg tenker aldri at dette, dette må jeg skrive om. |
s-685
| Fotelle om. |
s-686
| Heller kommer stundene tilbake til meg. |
s-687
| Etterpå. |
s-688
| Mens jeg bretter klær. |
s-689
| Tømmer en oppvaskmaskin. |
s-690
| Dusjer. |
s-691
| Etter at hun har lagt seg. |
s-692
| Gjør det umulig å ikke skrive de ned. |
s-693
| Fordi ordene allerede ligger der. |
s-694
| Klare. |
s-695
| Og slik husker jeg. |
s-696
| Bevarer. |
s-697
| Hvordan gjør du det? |
s-698
| Hvordan tar du vare på øyeblikk? |
s-699
| Minner? |
s-700
| Enda en dag |