Dependency Tree

Universal Dependencies - Norwegian - Bokmaal

LanguageNorwegian
ProjectBokmaal
Corpus Partdev
AnnotationØvrelid, Lilja; Jørgensen, Fredrik; Hohle, Petter; Dale, Ingerid Løyning; Solberg, Per Erik; Kåsen, Andre

Select a sentence

Showing 402 - 501 of 2409 • previousnext

s-402 - Jeg har røkt siden jeg var fjorten, smiler hun litt skamfullt.
s-403 - det blir ikke aktuelt for deg å slutte grunn av den nye røykeloven?
s-404 - Å, jo da.
s-405 Jeg prøver fortsatt å slutte.
s-406 Hver eneste uke, sier hun lattermildt.
s-407 - Dette vil bety at folk slutter å puben.
s-408 Kanskje mange puber legges ned som en følge av denne loven.
s-409 Jeg tror ikke folk har fått nok tid ennå til å omstille seg til en dramatisk forandring, sier datteren Colette.
s-410 Agnes er enig.
s-411 - Nei, jeg er ikke glad for dette forbudet.
s-412 Røykerne burde være i fred pubene i Irland.
s-413 Vi går motvillig ut i regnet igjen, og vandrer langs elven Liffey.
s-414 Overalt høres vi den muntre lyden av latter og glade stemmer inne fra pubene.
s-415 Flammene brenner ivrig peisen, og formelig roper oss inn.
s-416 - Røykeforbudet er tåpelig, sier bartender Darren Larnington's.
s-417 - Men det innføres jo for å beskytte dere som jobber her?
s-418 - Ja, men alle som er ansatt her røyker selv, det spiller ingen rolle.
s-419 Forbudet vil føre til masse bråk ute gatene, der folk vil stå og røyke.
s-420 Dessuten vil gjestene bli aggressive og sure.
s-421 Michea´l Martin er en særdeles upopulær mann irske puber akkurat .
s-422 Men det finnes pubgjengere som jubler over den nye røykeloven.
s-423 Linda Cullen damper riktignok i vei sigaretten sin, men hun gleder seg til i morgen.
s-424 - Da skal jeg slutte å røyke.
s-425 Tror jeg.
s-426 Jeg er glad for forbudet.
s-427 Jeg tror det vil være fint for alle dem som vil slutte å røyke.
s-428 Det er alltid vanskelig når man går puben og blir fristet.
s-429 Venninnen Noreen Walsh er overhodet ikke enig.
s-430 - Jeg elsker røyken min.
s-431 Og hvordan skal dette gjennomføres?
s-432 Er det virkelig noen som tror at bartenderen vil anmelde gjestene sine til politiet?
s-433 Nei, alt glir nok tilbake til slik det alltid har vært etter et par måneder.
s-434 Da har regjeringen fått den medieoppmerksomheten den er ute etter.
s-435 - Men det vil komme mange nye folk pubene som det ikke blir lov å røyke lenger, innvender Linda.
s-436 - Alle de som ikke røyker i dag vil mer glede av puben.
s-437 Jeg kjenner mange som allerede har sluttet å røyke.
s-438 Røykerne roper høyest, men jeg tror folk flest egentlig er glade for forbudet.
s-439 Kvelden blir natt.
s-440 Corgartys er det høy, irsk folkemusikk, jubel og trampeklapp.
s-441 Etter hvert som klokken drar seg forbi ett om natten, siger ungdom inn det populære stedet.
s-442 De fire musikerne damper intenst oppe scenen, og er innhyllet i røyk.
s-443 Micheál Martin er en modig mann.
s-444 Museumsparadokser
s-445 Verdensarv.
s-446 Aldri har mye fortid og samtid vært ivaretatt museer.
s-447 Selve vår sivilisasjon er blitt det museet vi bor i.
s-448 Hvorfor preges vi da av historieløshet?
s-449 Jeg skal ikke kaste meg inn i norsk museumsdebatt, den lever fint her i avisen uten meg.
s-450 Men når det sies at museene fornye seg, stusser jeg litt.
s-451 de virkelig dét?
s-452 Jeg synes de er ganske nye, alle sammen, tidligst fra 1500-tallet.
s-453 Før den tid fantes ikke ett museum i verden.
s-454 Først 1800-tallet ble museer vanlige foreteelser.
s-455 Jeg synes dessuten at et skikkelig museum skal være litt kjedelig.
s-456 Det er pussig med museer.
s-457 Jeg har ikke tall hvor mange jeg har besøkt, men det er bare en håndfull utstilte gjenstander jeg husker.
s-458 Jeg har sett tusen potteskår.
s-459 Jeg husker ikke ett.
s-460 Allikevel fortsetter jeg å i museer.
s-461 Ganske hastig gjennom flere av salene.
s-462 Ofte er museumsbygningen interessant i seg selv, alltid finner jeg noe minneverdig, alltid har jeg glede av å komme ut igjen.
s-463 Da befinner jeg meg fortsatt i et museum, synes jeg, i et bymiljø som også er ivaretatt, mer eller mindre nennsomt.
s-464 Skal man se Leonardos berømte veggmaleri av Jesu siste måltid med disiplene, nytter det ikke lenger å spasere gjennom Milanos gater og tro at man slipper inn i det gamle refektoriet hvor munkene i sin tid satt til bords med skikkelsene fresken.
s-465 Det er slik ' Nadverden ' er tenkt, som en utvidelse av det lille rommet, som en utvidelse av dominikanernes daglige bordfellesskap.
s-466 Det var derfor jeg ville se det om igjen, ikke fordi det var blitt restaurert siden sist, og ikke fordi noen røverroman av Dan Brown hadde inspirert meg.
s-467 Apropos ham:
s-468 Jeg måtte snu i døren.
s-469 Billetter bestilles minst én måned i forveien, sa damen i luken.
s-470 De skuelystne slippes nøye planlagt inn til klenodiet i puljer 25, hvert 45. minutt, syntes jeg hun sa.
s-471 Det kom en busslast med japanere til klosteret mens jeg sto der.
s-472 De måtte fordeles to puljer.
s-473 Billetter hadde de bestilt for et halvt år siden.
s-474 Takk for meg, og hils Leonardo!
s-475 Langsomt risikerer universalgeniets mesterverk veggen å forsvinne.
s-476 Prosessen har pågått siden han malte det for over 500 år siden, og mye rart har vært gjort for å stanse forsvinningsnummeret.
s-477 Også den nyeste restaureringen har vært kontroversiell.
s-478 Men snart blir det forbudt å puste der inne.
s-479 Det er blitt ett av kulturbevaringens paradokser at meningen med å fremvise verdensarven trues av arvens egen attraksjon i verden.
s-480 Enkelte skatter er blitt mer tilgjengelige enn de tåler.
s-481 Det er ikke bare de slemme naturkreftene som truer Venezia.
s-482 Også turismen utsetter eventyrbyen for slitasje.
s-483 Men paradokset er dobbelt:
s-484 Masseturismen er også den eneste kraft kloden som ' naturlig ' genererer penger til bevaring.
s-485 Hvorfor bevilge bevaringspenger til skatter som ingen skal se og oppleve som felles kulturarv?
s-486 Museene i verden skriker etter bevilgninger.
s-487 De er vår hukommelse.
s-488 De tar vare fortiden, og selv tas vare .
s-489 Men samtiden blir fortere fortid enn noensinne.
s-490 Vår tid går fortere enn tidligere tider.
s-491 Derfor har vi noe paradoksalt som et museum for samtidskunst.
s-492 Derfor har vi forlengst plassert dampmaskiner og elektriske sporvogner museene, symaskiner, vaskemaskiner, månelandingsfartøyer.
s-493 Vi samler oss selv.
s-494 Her i Milano står nye vesker i utstillingsvinduene, nye sko, nye slips, som om det ikke var ferske merkevarer vi ble tilbudt, men de mest bevaringsverdige museumsgjenstander.
s-495 Vi har lært det av Holocaust og Hiroshima, det skal ingenting til, med ett tastetrykk kan kulturer og folkeslag, erindringer og levende liv være utradert.
s-496 Desto mer paradoksalt at politikk og pedagogikk har historieløsheten som rettesnor.
s-497 Enda vi ingenting gjør som ikke er historisk betinget.
s-498 Det beste, de viktigste lærdommene, lærer vi ikke noe av.
s-499 Enda vi bor i byer og land som er våre vitale museer.
s-500 Jeg ser at ruinene i Baalbek snart risikerer å bli ruiner igjen, rester av rester i Libanon, levninger som snart ikke har sten sten tilbake av felles kulturerfaring, egyptisk, gresk, romersk, et museum utendørs.
s-501 Plaffes det ned, er det også av historiske grunner.

Text viewDownload CoNNL-U