| s-401
| Sammen med datteren nyter hun en kveld på puben. |
| s-402
| - Jeg har røkt siden jeg var fjorten, smiler hun litt skamfullt. |
| s-403
| - Så det blir ikke aktuelt for deg å slutte på grunn av den nye røykeloven? |
| s-404
| - Å, jo da. |
| s-405
| Jeg prøver fortsatt å slutte. |
| s-406
| Hver eneste uke, sier hun lattermildt. |
| s-407
| - Dette vil bety at folk slutter å gå på puben. |
| s-408
| Kanskje må mange puber legges ned som en følge av denne loven. |
| s-409
| Jeg tror ikke folk har fått nok tid ennå til å omstille seg til en så dramatisk forandring, sier datteren Colette. |
| s-410
| Agnes er enig. |
| s-411
| - Nei, jeg er ikke glad for dette forbudet. |
| s-412
| Røykerne burde få være i fred på pubene i Irland. |
| s-413
| Vi går motvillig ut i regnet igjen, og vandrer langs elven Liffey. |
| s-414
| Overalt høres vi den muntre lyden av latter og glade stemmer inne fra pubene. |
| s-415
| Flammene brenner ivrig på peisen, og formelig roper oss inn. |
| s-416
| - Røykeforbudet er tåpelig, sier bartender Darren på Larnington's. |
| s-417
| - Men det innføres jo for å beskytte dere som jobber her? |
| s-418
| - Ja, men alle som er ansatt her røyker selv, så det spiller ingen rolle. |
| s-419
| Forbudet vil føre til masse bråk ute på gatene, der folk vil stå og røyke. |
| s-420
| Dessuten vil gjestene bli aggressive og sure. |
| s-421
| Michea´l Martin er en særdeles upopulær mann på irske puber akkurat nå. |
| s-422
| Men det finnes pubgjengere som jubler over den nye røykeloven. |
| s-423
| Linda Cullen damper riktignok i vei på sigaretten sin, men hun gleder seg til i morgen. |
| s-424
| - Da skal jeg slutte å røyke. |
| s-425
| Tror jeg. |
| s-426
| Jeg er glad for forbudet. |
| s-427
| Jeg tror det vil være fint for alle dem som vil slutte å røyke. |
| s-428
| Det er alltid så vanskelig når man går på puben og blir fristet. |
| s-429
| Venninnen Noreen Walsh er overhodet ikke enig. |
| s-430
| - Jeg elsker røyken min. |
| s-431
| Og hvordan skal dette gjennomføres? |
| s-432
| Er det virkelig noen som tror at bartenderen vil anmelde gjestene sine til politiet? |
| s-433
| Nei, alt glir nok tilbake til slik det alltid har vært etter et par måneder. |
| s-434
| Da har regjeringen fått den medieoppmerksomheten den er ute etter. |
| s-435
| - Men det vil komme mange nye folk på pubene nå som det ikke blir lov å røyke lenger, innvender Linda. |
| s-436
| - Alle de som ikke røyker i dag vil få mer glede av puben. |
| s-437
| Jeg kjenner mange som allerede har sluttet å røyke. |
| s-438
| Røykerne roper høyest, men jeg tror folk flest egentlig er glade for forbudet. |
| s-439
| Kvelden blir natt. |
| s-440
| På Corgartys er det høy, irsk folkemusikk, jubel og trampeklapp. |
| s-441
| Etter hvert som klokken drar seg forbi ett om natten, siger ungdom inn på det populære stedet. |
| s-442
| De fire musikerne damper intenst oppe på scenen, og er innhyllet i røyk. |
| s-443
| Micheál Martin er en modig mann. |
| s-444
| Museumsparadokser |
| s-445
| Verdensarv. |
| s-446
| Aldri har så mye fortid og samtid vært ivaretatt på museer. |
| s-447
| Selve vår sivilisasjon er blitt det museet vi bor i. |
| s-448
| Hvorfor preges vi da av historieløshet? |
| s-449
| Jeg skal ikke kaste meg inn i norsk museumsdebatt, den lever fint her i avisen uten meg. |
| s-450
| Men når det nå sies at museene må fornye seg, stusser jeg litt. |
| s-451
| Må de virkelig dét? |
| s-452
| Jeg synes de er ganske nye, alle sammen, tidligst fra 1500-tallet. |
| s-453
| Før den tid fantes ikke ett museum i verden. |
| s-454
| Først på 1800-tallet ble museer vanlige foreteelser. |
| s-455
| Jeg synes dessuten at et skikkelig museum skal være litt kjedelig. |
| s-456
| Det er pussig med museer. |
| s-457
| Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har besøkt, men det er bare en håndfull utstilte gjenstander jeg husker. |
| s-458
| Jeg har sett tusen potteskår. |
| s-459
| Jeg husker ikke ett. |
| s-460
| Allikevel fortsetter jeg å gå i museer. |
| s-461
| Ganske hastig gjennom flere av salene. |
| s-462
| Ofte er museumsbygningen interessant i seg selv, alltid finner jeg noe minneverdig, alltid har jeg glede av å komme ut igjen. |
| s-463
| Da befinner jeg meg fortsatt i et museum, synes jeg, i et bymiljø som også er ivaretatt, mer eller mindre nennsomt. |
| s-464
| Skal man se Leonardos berømte veggmaleri av Jesu siste måltid med disiplene, nytter det ikke lenger å spasere gjennom Milanos gater og tro at man slipper inn i det gamle refektoriet hvor munkene i sin tid satt til bords med skikkelsene på fresken. |
| s-465
| Det er slik ' Nadverden ' er tenkt, som en utvidelse av det lille rommet, som en utvidelse av dominikanernes daglige bordfellesskap. |
| s-466
| Det var derfor jeg ville se det om igjen, ikke fordi det var blitt restaurert siden sist, og ikke fordi noen røverroman av Dan Brown hadde inspirert meg. |
| s-467
| Apropos ham: |
| s-468
| Jeg måtte snu i døren. |
| s-469
| Billetter må bestilles minst én måned i forveien, sa damen i luken. |
| s-470
| De skuelystne slippes nøye planlagt inn til klenodiet i puljer på 25, hvert 45. minutt, syntes jeg hun sa. |
| s-471
| Det kom en busslast med japanere til klosteret mens jeg sto der. |
| s-472
| De måtte fordeles på to puljer. |
| s-473
| Billetter hadde de bestilt for et halvt år siden. |
| s-474
| Takk for meg, og hils Leonardo! |
| s-475
| Langsomt risikerer universalgeniets mesterverk på veggen å forsvinne. |
| s-476
| Prosessen har pågått siden han malte det for over 500 år siden, og mye rart har vært gjort for å stanse forsvinningsnummeret. |
| s-477
| Også den nyeste restaureringen har vært kontroversiell. |
| s-478
| Men snart blir det forbudt å puste der inne. |
| s-479
| Det er blitt ett av kulturbevaringens paradokser at meningen med å fremvise verdensarven trues av arvens egen attraksjon i verden. |
| s-480
| Enkelte skatter er blitt mer tilgjengelige enn de tåler. |
| s-481
| Det er ikke bare de slemme naturkreftene som truer Venezia. |
| s-482
| Også turismen utsetter eventyrbyen for slitasje. |
| s-483
| Men paradokset er dobbelt: |
| s-484
| Masseturismen er også den eneste kraft på kloden som ' naturlig ' genererer penger til bevaring. |
| s-485
| Hvorfor bevilge bevaringspenger til skatter som ingen skal få se og oppleve som felles kulturarv? |
| s-486
| Museene i verden skriker etter bevilgninger. |
| s-487
| De er vår hukommelse. |
| s-488
| De tar vare på fortiden, og må selv tas vare på. |
| s-489
| Men samtiden blir fortere fortid enn noensinne. |
| s-490
| Vår tid går fortere enn tidligere tider. |
| s-491
| Derfor har vi noe så paradoksalt som et museum for samtidskunst. |
| s-492
| Derfor har vi forlengst plassert dampmaskiner og elektriske sporvogner på museene, symaskiner, vaskemaskiner, månelandingsfartøyer. |
| s-493
| Vi samler på oss selv. |
| s-494
| Her i Milano står nye vesker i utstillingsvinduene, nye sko, nye slips, som om det ikke var ferske merkevarer vi ble tilbudt, men de mest bevaringsverdige museumsgjenstander. |
| s-495
| Vi har lært det av Holocaust og Hiroshima, det skal ingenting til, med ett tastetrykk kan kulturer og folkeslag, erindringer og levende liv være utradert. |
| s-496
| Desto mer paradoksalt at politikk og pedagogikk har historieløsheten som rettesnor. |
| s-497
| Enda vi ingenting gjør som ikke er historisk betinget. |
| s-498
| Det beste, de viktigste lærdommene, lærer vi ikke noe av. |
| s-499
| Enda vi bor i byer og land som er våre vitale museer. |
| s-500
| Jeg ser at ruinene i Baalbek snart risikerer å bli ruiner igjen, rester av rester i Libanon, levninger som snart ikke har sten på sten tilbake av felles kulturerfaring, egyptisk, gresk, romersk, et museum utendørs. |