| s-202
| Nordkoreansk talsmann om Hillary Clinton |
| s-203
| Clintons oppdrag kom bare to uker etter at Nord-Korea kom med et kraftig personangrep på hans kone, utenriksminister Hillary Clinton. |
| s-204
| Det var i grunnen Hillary Clinton som begynte, da hun kommenterte at Nord-Koreas atomprøvespregninger lignet på oppførselen til en oppmerksomhetssyk tenåring. |
| s-205
| Det nordkoreanske utenriksdepartementet protesterte på det sterkeste på en slik karakteristikk, og kalte Clinton en «rar dame» som hverken var intelligent eller særlig diplomatisk. |
| s-206
| - Noen ganger ser hun ut som en liten skolejente, andre ganger som en pensjonist på shopping, sa en talsmann for departementet. |
| s-207
| Dette til tross, to uker senere var Clinton i landet, og de to journalistene ble satt fri. |
| s-208
| Mange håper nå at USA og Nord-Korea kan få i stand diplomatiske samtaler, for å få en slutt på Nord-Koreas truende atomprøvesprengninger og oppskyting av diverse raketter. |
| s-209
| Hillary Clinton er for tiden på en reise til flere land i Afrika. |
| s-210
| Onsdag morgen tok hun seg likevel tid til å gi en kommentar om ektemannens redningsoperasjon for de to journalistene. |
| s-211
| - De to journalistene er svært glade for å være på vei tilbake til USA, sa Clinton til reportere i Nairobi, hovedstaden i Kenya. |
| s-212
| Hun opplyste at hun har snakket med sin ektemann, ekspresidenten, som for øyeblikket er om bord i privatjetflyet sitt sammen med journalistene, på vei til Los Angeles, slik at de to journalistene kan bli gjenforent med familiene sine med en gang. |
| s-213
| Clinton sa hun var både glad og lettet for at de to nå var på vei hjem. |
| s-214
| Jubilant i spagat |
| s-215
| Høy pris. |
| s-216
| Mistet initiativet |
| s-217
| Støtte fra velgerne. |
| s-218
| Høyre. |
| s-219
| Flertallet av Høyre-velgerne mener deres parti kan danne regjering med Frp. |
| s-220
| Skjer det, blir jubileumsåret en korsvei i Høyres historie. |
| s-221
| 125-årsdagen i dag må være en blandet følelse for Høyre. |
| s-222
| Norges nesteldste parti har mye å være stolt av fra de beste periodene i sin historie. |
| s-223
| I tider da Høyre maktet å overføre honnørordene valgfrihet, mangfold og ansvarlighet til en praktisk politikk som folk flest opplevde som forbedringer i egen hverdag, var partiet samfunnsledende. |
| s-224
| Sist og tydeligst skjedde det under Kåre Willochs regjering på 1980-tallet, da NRK-monopolet ble opphevet, butikkenes åpningstider utvidet og boligmarkedet sluppet fri på en måte som avskaffet uskikken at folk altfor ofte måtte betale penger under bordet for å få kjøpt bolig. |
| s-225
| Men dagens jubileum feires i en vanskelig situasjon for Høyre. |
| s-226
| Tre uker før stortingsvalget viser meningsmålingene at partiet risikerer å få sitt dårligste resultat siden starten i 1884. |
| s-227
| Det er ille nok i seg selv. |
| s-228
| Enda verre er det at Høyre er i ferd med å miste sin posisjon som den toneangivende stemme på såkalt borgerlige side i norsk politikk. |
| s-229
| Og aller verst må det føles for jubilanten at konkurrenten, Fremskrittspartiet, har en politikk som på avgjørende områder hverken kan kalles borgerlig eller konservativ - i alle fall ikke i den mening ledende Høyre-ideologer har definert sin liberale konservatisme gjennom 125 år. |
| s-230
| Å være nummer to på ikke-sosialistisk side er ikke bare uvant for Høyre. |
| s-231
| Det er også skremmende. |
| s-232
| Det var derfor mer av frykt og nød enn av overbevisning og lyst at Erna Solberg på landsmøtet i mai åpnet for at Høyre kan danne regjering med Frp på samme måte som Høyre er villig til å gjenopplive Bondevik-alliansen med Kristelig Folkeparti og Venstre. |
| s-233
| Flertallet av Høyres tillitsvalgte var så skremt av Frps fremgang på meningsmålingene, at Solberg ikke hadde noe reelt valg. |
| s-234
| Hun måtte likestille Frp med Høyres tidligere regjeringspartnerne for å unngå enda mer splid - og i verste fall splittelse - i egne rekker. |
| s-235
| Den høye prisen hun og partiet må betale, er at Høyres velgere for første gang i partiets historie ikke kan vite hvilken politikk Høyre har mulighet til å føre i regjering. |
| s-236
| Å være lillebror sammen med Frp er noe ganske annet enn å være storebror i en høyre/sentrumskoalisjon. |
| s-237
| Høyre håper i det lengste å vinne på å være eneste parti som kan samarbeide med alle de partier som etter alt å dømme trenges for å fravriste de rødgrønne flertallet ved valget 14. september. |
| s-238
| Spørsmålet er imidlertid hvor verdifullt dette argumentet er når enigheten mellom de fire opposisjonspartiene er så begrenset at et regjeringssamarbeid som omfatter alle, ikke er politisk mulig. |
| s-239
| Uansett er det smertelig for Høyre å ha mistet initiativet til å definere hvordan en opposisjonspolitikk kan omformes til et regjeringsgrunnlag. |
| s-240
| Både under John Lyngs ledelse på 1950- og 1960-tallet og i det svært effektive samarbeidet mellom den politiske strategen Kåre Willoch og den unike velgerververen Erling Norvik på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var Høyre den ledende kraft i å samle alle ikke-sosialistiske partier i en felles front mot Arbeiderpartiet i kampen om regjeringsmakten. |
| s-241
| For Lyng var det en selvfølge at veien til politisk innflytelse for Høyre gikk gjennom et forpliktende og tillitsfullt samarbeid med sentrumspartiene. |
| s-242
| Og selv om Høyre under Willoch var langt sterkere enn under Lyng, var det ikke Høyre, men KrF, som var årsaken til at Høyre satt i regjering alene de to første årene etter den ikke-sosialistiske valgseieren i 1981. |
| s-243
| Når Høyre ikke lenger har styrke til å opprettholde sin posisjon som drivkraft og spydspiss for et slagkraftig regjeringsalternativ, er det også til begrenset trøst at flertallet av de velgerne partiet fortsatt har, støtter muligheten for å regjere med Frp, slik det går frem av meningsmålingen her i avisen i dag. |
| s-244
| Alternativet hadde naturligvis vært enda verre for Høyre-ledelsen, men forklaringen på støtten er neppe at Høyre-velgerne har en sterk overbevisning om fortreffeligheten ved å sitte i en regjering Jensen. |
| s-245
| Det er nok heller Frps økte politiske kjøttvekt som slår ut. |
| s-246
| Spørsmålet om hvem høyrevelgerne kan tenke seg at Høyre samarbeider med i regjering, er stilt før, i regi av Rogalandsforskning i Stavanger. |
| s-247
| I 2001 svarte 35 prosent at Høyre gjerne kunne regjere sammen med Frp, mens 40 prosent sa et slikt samarbeid under ingen omstendighet måtte forekomme. |
| s-248
| I 2005 var tallene 41 prosent og 28 prosent. |
| s-249
| I år svarer 51 prosent av Høyre-velgerne at Høyre godt kan regjere sammen med Frp, 26 prosent at dette til nød kan skje, mens 21 prosent sier det absolutt ikke må forekomme. |
| s-250
| Dagens jubilant har ikke bare havnet i spagat mellom to regjeringsalternativer, men må også arbeide knallhardt for at det verdigrunnlaget Høyre har vært så stolt av i 125 år, skal bevares i tilstrekkelig mange velgeres bevissthet. |
| s-251
| Danner Høyre regjering med et klart større Frp, vil det bli enda vanskeligere å holde den liberalkonservative fane høyt. |
| s-252
| Et klarere Høyre |
| s-253
| Luftslott. |
| s-254
| Skjerpet tone |
| s-255
| Handlingsrom. |
| s-256
| Både Siv Jensen og Høyres velgere hjelper Erna Solberg til å bli tydeligere i regjeringsspørsmålet. |
| s-257
| Erna Solberg er en ryddig politiker. |
| s-258
| Når hun først har sagt, slik hun gjorde på Høyres landsmøte i vår, at Høyre kan regjere både med Fremskrittspartiet og med Kristelig Folkeparti og Venstre, kommer hun til å holde fast på det gjennom hele valgkampen. |
| s-259
| Det betyr ikke at begge regjeringsalternativene er likestilte i Høyre-lederens hode og strategi. |
| s-260
| Utviklingen i valgkampen, både internt i Høyre og i forholdet mellom de fire opposisjonspartiene, bidrar til at en gjenoppstandelse av Bondevik-koalisjonen, denne gangen med Erna Solberg som statsminister, seiler frem som det minst urealistiske regjeringsalternativet på ikke-sosialistisk side. |
| s-261
| Høyres drøm om en flertallsregjering av alle fire partiene er forlengst lagt til side. |
| s-262
| Nå har til og med det store flertallet av Høyres egne velgere innsett hvilket luftslott en slik regjering har vært hele tiden. |
| s-263
| Fortsatt sier riktignok hver fjerde Høyre-velger at han foretrekker en regjering av Frp og Høyre. |
| s-264
| Men i praksis er en slik konstellasjon bare tenkelig hvis de to partiene får flertall. |
| s-265
| Ingenting tyder på at det er innen rekkevidde. |
| s-266
| Høyre, KrF og Venstre vil derimot kunne danne en mindretallsregjering, under forutsetning av at de tre partiene tilsammen blir større enn Frp. |
| s-267
| Hvor lenge en slik regjering kan leve, er en helt annen sak. |
| s-268
| Frp og Siv Jensen har de siste dagene skjerpet tonen overfor de tre partiene, og spesielt overfor Høyre, betraktelig. |
| s-269
| Paradoksalt nok har Høyre store muligheter til å utnytte dette til egen fordel. |
| s-270
| Angrepet på Høyre for å ville «gjenføde tidenes mest upopulære regjering», som Jensen sa til Dagsavisen i går, er sikkert god musikk i ørene på Frps kjernevelgere. |
| s-271
| Men for velgere som primært er opptatt av at de rødgrønne skal få avløsning, vil denne form for intern krigføring kunne virke negativt for Frp. |
| s-272
| Det er tross alt Høyre, og ikke Frp, som fremstår som det tryggeste alternativet for velgere som fortsatt legger noe meningsfylt i ordet borgerlig. |
| s-273
| Det viktigste bidraget til Solbergs økte handlingsrom foran den siste valgkampuken, har hun likevel fått fra sine egne. |
| s-274
| Når hver tredje Høyre-velger vil ha en trepartiregjering, og aversjonen mot Frp er så stor at 18 prosent mener det beste alternativet er en ren Høyre-regjering, er ikke Solberg lenger så svinebundet som hun var på landsmøtet. |
| s-275
| Da var risikoen for en dyp splittelse i partiet overhengende hvis hun ikke satset like sterkt på begge regjeringsalternativene. |
| s-276
| Nå avviser Solberg suverent å svare på hvilken regjering Høyre bør være med i. |
| s-277
| I stedet snakker hun om hvilken politikk Høyre skal føre. |
| s-278
| Det er ikke vanskelig å høre at den politikken ligger nærmere KrF og Venstre enn Frp. |
| s-279
| Tynnslitte nerver |
| s-280
| Frp og Høyre. |
| s-281
| Halvorsen. |
| s-282
| Visjon og virkelighet. |
| s-283
| Sponheim. |
| s-284
| Skiftende meningsmålinger bringer nervene i høyspenn i alle partier i valgkampinnspurten. |
| s-285
| Sjelden har så mye stått på spill for så mange partier tre dager før et valg. |
| s-286
| Høyres satsing på to regjeringsalternativer har vært nødvendig, men er samtidig et risikofylt dobbeltspill. |
| s-287
| Høyre fikk panikk da bildet av Erna Solberg sammen med Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim i VG ble tolket som et tegn på at partiet hadde valgt bort Frp til fordel for en gjenopplivning av Bondevik-alliansen. |
| s-288
| Det passet dårlig at et slikt inntrykk festet seg før velgerne hadde sagt sitt. |
| s-289
| I Fremskrittspartiet sprer de nå historier om hvor mye Høyre satset for å få tatt et bilde av Solberg sammen med Siv Jensen for balansens skyld. |
| s-290
| Men da bildet endelig ble tatt i Stortingets vandrehall, benyttet Jensen anledningen til å spille forurettet på en måte som antagelig skadet Frp mer enn Høyre. |
| s-291
| Da de to møttes i NRK i går kveld, var tonen mer saklig. |
| s-292
| Dermed har Frp igjen utøvd dobbeltkommunikasjonens kunst partiet mestrer så godt. |
| s-293
| Men slikt kan slå kontra. |
| s-294
| Da er det godt for Frp å vite at de risikerer mindre enn mange av konkurrentene. |
| s-295
| For Frp har lenge innstilt seg på at 2013 er et mer realistisk tidspunkt for å komme i regjering enn 2009. |
| s-296
| Da kan det være lurt å satse på kjernevelgerne selv om det skulle koste noen prosentpoeng ved valget. |
| s-297
| Det rødgrønne regjeringsprosjektet er avhengig av at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet beholder flertallet. |
| s-298
| Forsøker de å regjere i mindretall, er det ikke bare en overhengende fare for å bli felt i Stortinget. |
| s-299
| Regjeringen kan også smuldre opp innenfra. |
| s-300
| SV ligger an til å bli det svakeste leddet i kjeden etter valget, og vil neppe tåle den ekstra belastning en mindretallskoalisjon vil innebære. |
| s-301
| Da kan vi se slutten på Kristin Halvorsens karrière som toppolitiker. |