| s-102
| Han fremsto som en ombudsmann for enkeltmennesker overfor et maktapparat det i egenskap av statsminister i fem og et halvt år falt i hans lodd å være den fremste representant for. |
| s-103
| Dette er en minst like viktig del av Per Bortens ettermæle som den tvisynte staurbæreren hverken politiske venner eller uvenner visste helt hvor de hadde. |
| s-104
| NATO har fått to nye medlemsland |
| s-105
| - Har jobbet hardt |
| s-106
| Albania først |
| s-107
| Albania og Kroatia ble onsdag formelt ønsket velkommen som NATOs 27. og 28. medlemsland. |
| s-108
| Folk i Albania er stolte over NATO-medlemskapet. |
| s-109
| Her i Tirana er det hengt opp et en banner der det står 'Albania i NATO'. |
| s-110
| Foto: |
| s-111
| Reuters |
| s-112
| Det bekreftet USAs utenriksdepartement etter møter med landenes ambassadører i Washington onsdag. |
| s-113
| - Vi er innstilt på å ta vår andel av ansvaret for global fred og stabilitet i steder som Afghanistan, men også i andre deler av verden, sa Kroatias ambassadør Kolinda Grabar-Kitarovic under seremonien. |
| s-114
| Den albanske ambassador Aleksander Sallabanda fulgte opp |
| s-115
| - Som NATO-medlemsland er Albania beredt til å ta opp alle utfordringer og ansvar som deltakelsen i alliansen krever, sa han. |
| s-116
| Både Albania og Kroatia bidrar allerede til den NATO-ledede ISAF-styrken i Afghanistan. |
| s-117
| I Brussel blir bekreftelsen fra USA om at alle NATOs medlemsland formelt har godkjent de nye medlemslandene, tatt godt imot. |
| s-118
| - Dette er veldig velkomne nyheter. |
| s-119
| Albania og Kroatia har jobbet veldig hardt med å møte alliansens demokratiske og militære standarder, sier NATO-talsmann James Appathurai. |
| s-120
| Han påpeker at de to landene har kommet seg videre etter krigene på Balkan på 90-tallet og nå bidrar til både stabilitet på Balkan og internasjonal sikkerhet. |
| s-121
| - De vil nå nyte godt av felles sikkerhet, men også den forpliktelsen det innebærer å være alliansemedlem, sier Appathurai. |
| s-122
| De to landene vil bli nå få hver sin alfabetiske plass, etter det latinske alfabetet, rundt møtebordet når alliansens stats- og regjeringssjefer møtes til NATOs jubileumstoppmøte med en innledende middag fredag kveld i den tyske byen Baden-Baden. |
| s-123
| Albanias statsminister Sali Berisha vil ta plass ved generalsekretærens høyre side, mens USA, ved president Barack Obama, vil sitte ved den venstre. |
| s-124
| Kroatias statsminister Ivo Sanader vil også bli sittende høyt ved møtebordet, mellom Canada og Tsjekkia. |
| s-125
| Deretter vil de to nye medlemslandene være med på resten av toppmøtet i de fransktyske tvillingbyene Strasbourg og Kehl lørdag. |
| s-126
| Mandag 7. april vil de to landenes flagg få plass sammen med de andre utenfor NATO-hovedkvarteret i Brussel. |
| s-127
| Den unevnelige plan B |
| s-128
| Uansvarlig. |
| s-129
| Regjeringspartnerne. |
| s-130
| Revehi. |
| s-131
| Regjeringsspill. |
| s-132
| Det kan være taktisk lurt av statsministeren å ikke si hva han vil gjøre hvis de rødgrønne mister flertallet. |
| s-133
| Risikofritt er det ikke. |
| s-134
| I Knut Nærums elleville valgkampsatire om kaptein Stoltentann og hans mannskap på piratskipet «Den rødgrønne dame» bryter det ut et kraftig tordenvær hver gang hun hvis navn ikke kan nevnes, havheksen Siv, likevel blir navngitt. |
| s-135
| Det virker som det nesten er like skummelt å nevne plan B - en Ap-regjering i mindretall - når statsminister Jens Stoltenberg er i nærheten. |
| s-136
| Så langt har i alle fall Stoltenberg valgt minste motstands vei når han er blitt spurt hva han vil gjøre hvis koalisjonen av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mister flertallet ved valget om seks uker. |
| s-137
| Vel vitende om at det ikke foreligger noe opplagt regjeringsalternativ dersom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre skulle få flertall, har statsministeren tydd til det billige retoriske grepet «hvorfor skal jeg ha en plan B når de andre ikke har en plan A?». |
| s-138
| Stoltenbergs problem er imidlertid at han i andre sammenhenger later som opposisjonen er mer regjeringsdyktig enn den er. |
| s-139
| På AUFs sommerleir på Utøya i sommer sa han at det ville være uansvarlig å tro at de borgerlige partiene ikke vil greie å samle seg om en regjering dersom de får flertall etter valget. |
| s-140
| I Ap er det ikke vanskelig å finne folk som mener det vil være uansvarlig av Stoltenberg å ikke forberede seg på å styre alene dersom flertallet går tapt, og det eneste alternativet er at Frp får prøve seg i regjeringskontorene. |
| s-141
| De taktiske begrunnelser for å være tilbakeholden med plan B er åpenbare. |
| s-142
| Ap ønsker ikke å så tvil om at de tror på ny rødgrønn valgseier. |
| s-143
| Og partiets valgstrateger frykter at mange halvhjertede Ap-velgere blir sittende hjemme på valgdagen dersom de tror en regjering Stoltenberg i en eller annen form vil bli resultatet uansett hvordan stemmene fordeles. |
| s-144
| Men det er flere forklaringer på at Stoltenberg lar plan B være unevnelig. |
| s-145
| Hensynet til regjeringspartnerne tilsier at Ap må bruke all sin valgkampkraft på det alle tre partiene har vedtatt på sine landsmøter - å gå til valg for fire nye år med den rødgrønne flertallsregjeringen. |
| s-146
| I en situasjon der alle kan se hvor splittet opposisjonen fremstår, blir det viktig å dempe alle tilbøyeligheter til splittelse regjeringspartiene imellom. |
| s-147
| Muligheten for å lykkes med dette når det gjelder politiske saker, kan Stoltenberg bare glemme. |
| s-148
| SV har allerede markert sitt nei til oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen så kraftig at partiet har lite å gå på hvis Ap skulle insistere på en eller annen form for letevirksomhet når partiets selvpåtvungede tenkepause er over. |
| s-149
| Sp har gått nesten like sterkt ut for å beholde kontantstøtten for ettåringer, og før helgen forkynte partiets frittalende finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, at de rødgrønne i neste periode må føre en langt mer fremtidsrettet næringspolitikk enn den har maktet de siste fire årene. |
| s-150
| Så hardt presset som de to minste regjeringspartiene er på meningsmålingene, vil det være naivt å tro at det ikke kommer flere lignende flagginger i løpet av valgkampinnspurten. |
| s-151
| Og siden Ap ikke bare har interesse av å gjøre et godt valg selv, men også at juniorpartnerne kommer seg noenlunde helskinnet gjennom møtet med velgerne, er det vanskelig for Stoltenberg å dempe utspillskåte SV-ere og Sp-ere. |
| s-152
| Desto viktigere blir det for Ap å være konsekvent i regjeringsspørsmålet. |
| s-153
| Der er det også vanskelig å nå frem til velgerne med to budskap samtidig. |
| s-154
| Men også denne medaljen har en bakside. |
| s-155
| Velgere som, i mangel av et bedre alternativ, kan tenke seg at Stoltenberg og Ap fortsetter å styre landet, men gjerne ser at SV og/eller Sp forsvinner ut av regjeringskontorene, kan vende Ap ryggen og sette seg i sofaen dersom de får inntrykk av at Ap satser alt på SV og Sp også i fremtiden. |
| s-156
| Da er nok Ap mindre bekymret for hvordan partiet eventuelt kan komme til makten med et ikke-sosialistisk flertall. |
| s-157
| Venstre-leder Lars Sponheim etterlater ingen tvil om at han heller vil ha en Ap-regjering i mindretall enn en der Frp er med. |
| s-158
| Det vil også KrF-leder Dagfinn Høybråten selv om han ikke sier det så høyt av hensyn til de velgere han har et sterkt behov for å kapre fra Frp. |
| s-159
| Samtidig har både Sponheim og Høybråten gjort det klart at deres partier går til valg for å bytte ut den sittende regjeringen. |
| s-160
| Men slik meningsmålingene ser ut før valgkampinnspurten, vil sentrumspolitikerne ha problemer med å peke på et levedyktig alternativ. |
| s-161
| Første, men absolutt ikke eneste, forutsetning er at Høyre, KrF og Venstre blir større tilsammen enn Frp alene. |
| s-162
| Regjeringsspillet fortoner seg dermed som et revehi med flere utganger dersom de rødgrønne mister flertallet. |
| s-163
| Sikkert er det imidlertid at Ap ikke, som i 1997, vil spille bort muligheten for å regjere dersom partiet kan få gjennomført store deler av sin politikk ved hjelp av skiftende allianser i Stortinget. |
| s-164
| Plan B eksisterer og kan bli mer realistisk jo mindre det snakkes om den. |
| s-165
| Her går de to journalistene om bord i Clintons fly |
| s-166
| Spiste middag på Kim Jong-il |
| s-167
| Arrestert for ulovlig grensekryssing |
| s-168
| Sa han unnskyld? |
| s-169
| Nord-Korea fornærmet Hillary Clinton |
| s-170
| Eks-presidenten brukte under ett døgn for å få journalistene benådet fra 12 år i nordkoreansk arbeidsleir. |
| s-171
| Kona sendte Clinton til Nord-Korea |
| s-172
| Fangene slippes fri |
| s-173
| Journalister som forhandlingskort |
| s-174
| Familiene ber om nåde for amerikanske journalister |
| s-175
| Tirsdag morgen landet tidligere president Bill Clinton i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang med ett mål for øyet: |
| s-176
| å få frigitt de to amerikanske journalistene Euna Lee og Laura Ling, som ble fengslet i kommunistlandet 17. mars i år, og i juni dømt til tolv års straffarbeid i en arbeidsleir. |
| s-177
| 20 timer senere gikk Clinton og de to journalistene om bord i eks-presidentens privatfly, på vei hjem til USA. |
| s-178
| Clinton ble mottatt med blomster og vennlige håndtrykk da han landet, og dro så i et møte med den nordkoreanske lederen, Kim Jong-il. |
| s-179
| Ifølge CNN varte møtet i én time og ett kvarter, før den tidligere presidenten og hans to medarbeidere spiste en to timer lang middag sammen med de nord-koreanske lederne. |
| s-180
| Det ble også tid til å posere for fotografene, på relativt oppstilt, nord-koreansk vis: |
| s-181
| Hva som ble sagt på møtet mellom Kim Jong-il og Clinton er ikke kjent, men ifølge flere amerikanske medier skal Clintons besøk ha åpnet en kanal for dialog mellom de to landene, som ikke har et spesielt godt forhold. |
| s-182
| Nordkoreanske medier skriver at Clinton leverte en personlig melding til Kim fra president Obama, men Det hvite hus benekter dette. |
| s-183
| Samtidig sier flere diplomater og Asia-eksperter til The Washington Times at det er svært sannsynlig at Nord-Koreas omstridte atomprogram ble diskutert. |
| s-184
| Clinton skulle egentlig ha reist til Nord-Korea helt på slutten av sitt presidentskap, i desember 2000, men denne turen ble innstilt på grunn av uro i Midtøsten. |
| s-185
| Nesten ni år senere var han altså endelig på plass i det lukkede landet, men Clinton og Obama-administrasjonen hadde på forhånd sørget for å få en bekreftelse fra nordkoreanske myndigheter på at de to journalistene faktisk ville bli løslatt om Clinton kom til landet. |
| s-186
| En kilde nær den amerikanske regjeringen sier til CNN at USA hadde fått bekreftelse på at de to ville bli løslatt før Clinton ble sendt av gårde. |
| s-187
| Kilden understreker at Clintons besøk ikke er av offentlig karakter, men et privat oppdrag for menneskerettighetene. |
| s-188
| Avtalen inkluderte ingenting om å presse Nord-Korea på temaer som landets atomprogram. |
| s-189
| De to amerikanske journalistene Euna Lee (36) og Laura Ling (32) var i grenseområdet mellom Kina og Nord-Korea i mars i år, angivelig fordi de arbeidet med en sak om menneskehandel. |
| s-190
| De ble arrestert 17. juni, og tiltalt for å ulovlig ha krysset grensen til Nord-Korea. |
| s-191
| Til tross for at flere amerikanske myndighetspersoner, blant dem utenriksminister Hillary Clinton, engasjerte seg i saken, ble de to journalistene likevel dømt til 12 års fengsel i en arbeidsleir i juni i år. |
| s-192
| Samtidig skal det den siste måneden ha foregått et intenst politisk arbeid i det skjulte i Washington D.C. |
| s-193
| Tidligere i sommer tillot Nord-Korea de to fengslede amerikanerne å ringe hjem til familiene sine. |
| s-194
| Da skal Ling og Lee ha gitt uttrykk for at Nord-Korea ville slippe dem fri om Bill Clinton kom til landet. |
| s-195
| Familiene til de to tok så kontakt med amerikanske myndigheter, som da lurte på om de kanskje skulle sende tidligere visepresident og nobelprisvinner Al Gore til landet for å forhandle. |
| s-196
| Gore er en av grunnleggerne av Current TV, den californiske TV-kanalen de to arbeidet for. |
| s-197
| Til slutt ble det altså Clinton som dro, etter godkjenning fra Det hvite hus. |
| s-198
| Flere nordkoreanske nyhetsbyråer melder onsdag at Bill Clinton ba Nord-Korea om unnskyldning for de to journalistenes oppførsel. |
| s-199
| - Clinton ga en ektefølt unnskyldning til Kim Jong-il for de fiendtlige handlingene til de to amerikanske journalistene overfor Nord-Korea, da de ulovlig tok seg inn i landet, skriver et statlig nyhetsbyrå. |
| s-200
| Amerikanske myndigheter avkrefter unnskyldningen på det sterkeste. |
| s-201
| Noen ganger ser hun ut som en liten skolejente, andre ganger som en pensjonist på shopping. |