Dependency Tree

Universal Dependencies - Norwegian - Bokmaal

LanguageNorwegian
ProjectBokmaal
Corpus Parttest

Select a sentence

Showing 104 - 203 of 1939 • previousnext

s-104 Mye å lære.
s-105 Øyvind Aamot husker ikke sine første 27 leveår.
s-106 Livet kunne ikke vært bedre, mener han.
s-107 I filmen drar Øyvind Aamot tilbake til Kina, til stedet der han skulle finne spesielle hestenomader og hvor han trolig mistet hukommelsen.
s-108 Ut mellom trærne, midt i et villastrøk Stabekk i Bærum kommer en mann med meterlange rastafletter flaksende som en kråke.
s-109 - Joho, roper han og svever over de to skihoppene midt i hagen.
s-110 Slalåmskiene er halvannen meter lange og surret med sort tape.
s-111 - Noe jeg fant av gamle ting, forklarer Øyvind Aamot (35).
s-112 - Det var dine første slalåmski, du fikk dem da du var åtte år gammel.
s-113 Du hadde mast fælt, forklarer moren.
s-114 Åtte år er gått siden Øyvind mistet hukommelsen.
s-115 Det første han husker er at han satt et tog i Kina.
s-116 Han visste ikke hva han het eller hvor han var, hvem moren hans var eller hva en mor er.
s-117 At det er forskjell venner, kusiner og fedre.
s-118 Han skjønte ikke at de små barna ved siden av ham var barn som skulle vokse opp og bli store.
s-119 At han bodde i et land som het Norge eller at verden består av mange land og et av dem er Norge.
s-120 Han ante ingenting om redsel eller smerte.
s-121 Han skjønte ikke at det var noe unormalt ved ikke å vite alt dette.
s-122 Alt fra livet hans var slettet fra hukommelsen.
s-123 27 år med minner og opplevelser, sorger, gleder og frustrasjoner.
s-124 Han husker ikke at alt han ønsket seg som skolegutt var et par slalåmski og da han pakket dem opp ble han lykkelig at han hadde dem seg resten av dagen.
s-125 Reiser, hans første kjæreste, russetiden - alt var slettet.
s-126 Først føler han at livet hans har ramlet plass, at alt henger sammen.
s-127 et bord hjemme i barndomshjemmet Stabekk ligger en bunke filmplakater.
s-128 20. februar har filmen Jakten hukommelsen première.
s-129 Det er filmen og historien om hans liv.
s-130 En dokumentarfilm om jakten hva som egentlig skjedde i Kina, en livsbejaendes film om å leve et godt liv med hukommelsestap.
s-131 Ragnhild Aamot har ikke hørt noe fra sønnen to måneder.
s-132 Han hadde forlatt vennene sine jorda rundt-turen og var vei alene inn til en nomadestamme i fjellene ved Tibet.
s-133 Han ba henne ikke bekymre seg, det var ikke sikkert han fikk tilgang til e-post en stund.
s-134 En gnagende uro begynte likevel å bre seg.
s-135 Hva skulle hun gjøre?
s-136 Reise til Kina med en stor plakat:
s-137 «Har du sett denne gutten?»?
s-138 Hvordan etterlyser man en savnet nordmann i Kina?
s-139 26. januar hadde hun satt som frist.
s-140 Hvis hun ikke hadde hørt noe, skulle hun ringe ambassaden.
s-141 Da hun logger seg datamaskinen jobben denne fredags morgenen ser hun at det ligger en mail fra Øyvind.
s-142 Han er i New Zealand.
s-143 Hun føler seg lettet, men bekymringen tar raskt overhånd da hun leser at han har mistet hukommelsen:
s-144 «Jeg oppdaget at jeg ha kunnet skrive denne maskinen tidligere for det går fortere og fortere, og det er som om fingrene beveger seg selv
s-145 For en del dager siden fant jeg igjen koden til min e-mailadresse som jeg har skrevet en lapp.
s-146 Det var kjempefint, for det var da jeg oppdaget denne mengden av brev fra mennesker det viser seg har tilknytning til meg
s-147 Mary sa at du kanskje ville bekymre deg, men det er det ingen grunn til.
s-148 Ingenting i mitt liv ligner den assosiasjonen jeg får fra «bekymring», som består av en del farger i ujevn, opphakket sammensetning...
s-149 Ifølge alle her er nok du den vennen som jeg kjenner aller best.
s-150 Og da er jo du et vidunderlig menneske du også.
s-151 Hvordan man blir venner er jammen noe spesielt som jeg ennå ikke har forstått helt, men som jeg nyter overmåtelig
s-152 Du kan nok fortelle meg masse masse og kommer den morsomme følelsen i magen tilbake.
s-153 Det er gøy.
s-154 Masse hilsen og klem fra Øyvind Vind.
s-155 I brevene jeg har skrevet finner jeg begge disse navnene, og jeg liker begge.».
s-156 Hukommelsestap, eller amnesi, har to former:
s-157 Retrograd og anterograd.
s-158 Øyvind har fått diagnosen det første.
s-159 Det vil si at han har glemt det som skjedde før en antatt skade inntraff, men kan lagre nye minner.
s-160 Harddisken er slettet, for å si det enkelt.
s-161 De som lider av anterograd amnesi har problemer med å huske det som skjer etter at de mistet hukommelsen.
s-162 Øyvind hadde ikke mistet språket eller motoriske ferdigheter.
s-163 Forsker i psykolog Pål Johan Karlsen mener det hele er et fascinerende mysterium, at dette sier mye om hvor kompleks hjernen vår er.
s-164 - Det finnes veldig, veldig slike tilfeller, sier han.
s-165 Minner er spredt utover hele hjernebarken.
s-166 Det vanlige er at man glemmer bare det aller siste som har skjedd, for eksempel hva som skjedde rett før og under en trafikkulykke.
s-167 De ferskeste minnene er nemlig de sterkeste og også de mest sårbare.
s-168 De har ikke rukket å sette seg godt fast i langtidshukommelsen.
s-169 Årsakene til hukommelsestap kan være mange:
s-170 Hjernerystelse, slag mot hodet, trafikkulykker, kreftsvulster eller epilepsi blant annet.
s-171 Øyvind kan ha en permanent blokkering i hjernen.
s-172 Minnene harddisken blir uleselige og det er helt uopprettelig.
s-173 - Han har trolig mistet tilgangen til de eksplisitte minnene, det vil si episoder og fakta.
s-174 Et godt eksempel at vi har flere typer hukommelse.
s-175 Dette kan vi lære masse av, sier Karlsen.
s-176 Et tomt blikk var det første moren la merke til da hun møtte han flyplassen i Los Angeles for første gang etter ulykken.
s-177 Øynene var lyseblå, tomme, trekkene feminine.
s-178 Tross ulykken hadde han fortsatt reiseruten han hadde planlagt jorden rundt.
s-179 - Hei, Øyvind.
s-180 Jeg er moren din, sa hun og ga ham en klem, men Øyvind reagerte ikke.
s-181 Alt kommer til å ordne seg bare vi kommer til Norge, tenkte hun.
s-182 Han er i live, det er det viktigste.
s-183 Legene hadde jo sagt at hukommelsen ville komme tilbake.
s-184 Øyvind har aldri følt noe sorg etter hukommelsestapet.
s-185 For kan man egentlig savne noe man ikke husker?
s-186 Kun én gang har han følt seg deprimert.
s-187 Fem år etter at han sendte den første mailen til moren dro han med filmteamet tilbake til Kina, til den lille landsbyen Zhang Jia Jie der han trolig mistet hukommelsen.
s-188 Han beskriver det som den eneste vanskeligste situasjonen han har opplevd i alle disse årene.
s-189 Han følte seg uvel, det knøt seg i brystet.
s-190 Tilbake hotellet ble han liggende sengen.
s-191 Han gråt, orket ikke å spise.
s-192 Etter 30 timer lettet trykket, han reiste seg opp fra sengen og gjenfant følelsen av at livet er uendelig bra.
s-193 For det er det han føler livet er.
s-194 Kanskje ikke euforisk som de første årene, men likevel en konstant følelse av lykke.
s-195 - Jeg har et veldig fint liv.
s-196 Han sitter ved siden av moren i sofaen i barndomshjemmet Stabekk, som er blitt forvandlet til et kulturhus.
s-197 De ler, det er mange morsomme historier.
s-198 Moren mener historien om livet hans bør bli til en musikal.
s-199 - Kanskje har jeg vært heldig med det som skjedde.
s-200 Det er jo en helt unik situasjon.
s-201 Den første tiden observerte jeg mye, jeg levde nok litt overfladisk.
s-202 Selv om det meste er rekonstruksjon, føler jeg at alle minnene er blitt en del av meg igjen.
s-203 Og at jeg er blitt en del av dem.

Text viewDownload CoNNL-U