Universal Dependencies - Norwegian - Bokmaal

s-1

018106

Honnørordene er 'dristig formspråk', ' nyskapning ' og 'livgivende kontrast'.

s-2

018107

Jeg ser et landskap som er såret og i tilbaketrekning.

s-3

018108

Hos mange etterlater det fremmedgjørelse.

s-4

018109

Før eller senere vil en hjemsøkt verden måtte innse behovet for å dempe arkitekturens preg av teknologiske inngrep i landskapet, delvis for å berge det som måtte være tilbake av likevekt, delvis for å beskytte mot fremmedgjørelse.

s-5

018110

Ikke minst lider noen bevaringsverdige miljøer, fordi dagens dogmer innen profesjonen vil forby at den nødvendige fornyelse i slike strøk skjer gjennom tilpasning til det gamle.

s-6

018111

Det nye slagordet er 'tilpasning gjennom kontrast'.

s-7

018112

Dette er som George Orwells nytale, av samme logiske gehalt som 'fred er krig', 'stillhet er larm', 'lys er mørke'.

s-8

018113

Et mindretall blant dem som tegner våre hus, prøver å fornye et mer klassisk eller tradisjonsinspirert formspråk, ut fra den erfaring at slike løsninger faktisk har vist seg å virke, og stundom er mer takknemlig å forene med miljøverdier, i tillegg til trivsel og skjønnhet.

s-9

018114

Blant de toneangivende i bransjen blir slike avvik forsøkt bannlyst, gjerne med en strøm av ukvemsord om at de driver med ' kopiering ' av nedarvet formspråk, enten det tradisjonelle norske eller det klassiske.

s-10

018115

Til gjengjeld får vi glede oss over at det blant våre tonekunstnere fortsatt er tillatt for utøverne å uttrykke seg gjennom folkemusikken eller gjennom den klassiske musikk.

s-11

018116

Om byggekunstens smaksdommere var forbildet, ville det sett stygt ut for folkevisen og den klassiske symfoni.

s-12

018117

I diktet 'Om å vokse nedover' skriver Rolf Jacobsen:

s-13

018118

Jo større byene blir Jo mindre blir menneskene.

s-14

018119

Jo høyere husene stikker mot skyene Jo lavere blir de som må bo der.

s-15

018120

I New York er du bare 10 cm.

s-16

018121

I London og Singapore kanskje en engelsk fot.

s-17

018122

Og byen vokser og vokser Og livet ditt blir mindre og mindre verd.

s-18

018123

Snart er vi høye som gresstuster bare, Og kan tas med en plenklipper Tidlig en søndag formiddag.

s-19

018124

Eller hva tror du?

s-20

018125

Hvordan skal det gå med EU?

s-21

018126

Tyrkia.

s-22

018127

Det skrives mye om hvordan Øst-Asia stiger opp og USA faller ned.

s-23

018128

Men i den nye internasjonale orden er det Europa og EU som har de største problemene.

s-24

018129

I 1945 var Storbritannia og kanskje også Frankrike stormakter.

s-25

018130

Det er de knapt i dag.

s-26

018131

Den økonomiske veksten har vært relativt lav i Europa gjennom flere tiår.

s-27

018132

Mange har pekt på EU som løsning på Europas problemer.

s-28

018133

EU har vært en suksess i den forstand at det har klart å kombinere geografisk utvidelse og innholdsmessig fordypelse.

s-29

018134

Geografisk har integrasjonen gått fra seks til nå å omfatte 27 medlemsland.

s-30

018135

Innholdsmessig har en gått fra en Kull- og Stålunion til et stadig mer integrert felles marked med en i stor grad felles valuta og til iherdige forsøk på å etablere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

s-31

018136

Nå er det imidlertid mange som føler at begge disse to linjene nærmer seg et endepunkt og at de heller ikke lenger kan kombineres.

s-32

018137

Her er det imidlertid rom for nyanser.

s-33

018138

EU vil ganske sikkert få flere nye medlemmer.

s-34

018139

I tillegg til Slovenia, som allerede er med, vil en hel serie stater fra det tidligere Jugoslavia ganske sikkert bli medlemmer.

s-35

018140

Kroatia og Makedonia er kommet lengst, men Bosnia-Hercegovina, Montenegro, og kanskje sogar Serbia vil antagelig komme med.

s-36

018141

Det samme gjelder Albania og også Kosovo.

s-37

018142

På litt lengre sikt er det gode muligheter for at Ukraina kan bli medlem av EU.

s-38

018143

Noe mer usikker er Moldova, Hviterussland og Georgia og sogar kanskje også andre stater i Kaukasus.

s-39

018144

Tyrkia er det store spørsmålet, men det er vanskelig å skjønne at EU kan si nei til Tyrkia etter at man har forhandlet med landet helt fra 1960-tallet.

s-40

018145

Det største problemet blir nok ikke Frankrike, men heller Østerrikes negative holdning og kanskje også Tyrkias egne ønsker.

s-41

018146

Det er vanskelig å se for seg Russland som medlem av EU.

s-42

018147

Island kan godt bli medlem; det vil kunne skje relativt fort.

s-43

018148

Det eneste som på kort sikt vil kunne bringe liv i en ny norsk EU-debatt, er antagelig at EU sier opp det som måtte være igjen av EØS-avtalen.

s-44

018149

På den innholdsmessige siden har EU derimot større problemer.

s-45

018150

Enstemmig godkjennelse av traktater er svært krevende.

s-46

018151

Utkastet til en konstitusjonell traktat ble stemt ned i Frankrike og Nederland i 2005.

s-47

018152

Lisboa-traktaten, som skulle redde de nye institusjonelle elementene, ble så forkastet i Irland.

s-48

018153

Dermed må EU inntil videre ledes på grunnlag av Nice-avtalen fra 2000.

s-49

018154

På område etter område ser vi at EU har store vanskeligheter med å få til større reformer.

s-50

018155

De økonomiske krisepakkene vedtas først og fremst på nasjonalstatsnivå; EUs miljøsatsing er full av særordninger av alle mulige slag.

s-51

018156

Ledelsen av EU skifter fortsatt hvert halvår.

s-52

018157

Etter at Sarkozy har hatt et hyperaktivt halvår, har skeptiske Tsjekkia overtatt ledelsen.

s-53

018158

Dette er jo ikke noen måte å lede en seriøs organisasjon på.

s-54

018159

På det utenrikspolitiske området er den felles utenriks-og sikkerhetspolitikk proklamert, men langt fra noen realitet.

s-55

018160

Holdningene til USA og Russland spriker.

s-56

018161

Forsvarsbudsjettene krymper.

s-57

018162

EU vil fortsatt være «en konføderasjon av nasjonalstater».

s-58

018163

Integrasjonen går hele tiden fremover, men tempoet er for lavt til at Europa kan beholde den sentrale plass det tradisjonelt har hatt i internasjonal politikk.

s-59

018164

En ny metode på Ullevål universitetssykehus gjør at premature og syke nyfødte nå kan ligge uforstyrret og småsove mens sykepleierne tar blodprøver.

s-60

018165

Tilda (t.v.) og Johannes Borg er 11 uker, men skulle ikke ennå vært født om svangerskapet hadde forløpt som normalt.

s-61

018166

Johannes og Tilda Borg ble født etter bare 25 uker i mamma Therese Fosholt Moes mage.

s-62

018167

Johannes hadde store problemer med lungene og begge barna trengte respirator for å kunne puste den første tiden.

s-63

018168

- Nå er de stabile, men de slutter å puste innimellom.

s-64

018169

De har fortetninger i lungene og trenger ekstra oksygen, sier Moe.

s-65

018170

I løpet av de 11 ukene søskenparet har bodd på nyfødt intensiv-avdelingen ved Ullevål universitetssykehus, har det blitt mange prøver og undersøkelser.

s-66

018171

Men en ny metode for blodprøvetaking av premature skal innebære mindre smerte og forstyrrelse for barnet.

s-67

018172

- Vi har barn som har opphold her på flere måneder, og de må gjennom mange smertefulle prosesser.

s-68

018173

Blodprøvetaking er en av de hyppigste smertestimuliene de utsettes for, og derfor er dette er et viktig satsningsområde for oss, sier spesialsykepleier for barn, Siw Treider, ved Ullevål.

s-69

018174

Sammen med intensivsykepleier Solfrid Steinnes har hun ledet prosjektet med å innføre den nye metoden, som går ut på å ta blod fra vener i hodet på barnet.

s-70

018175

Se hvordan de tar blodprøver av lille Johannes her

s-71

018176

Kapillær hælprøve (se faktaboks) er tradisjonelt den mest brukte metoden for blodprøvetaking av små barn, selv om forskning viser at den er smertefull.

s-72

018177

Enkelte sykehus bruker veneprøver fremfor hælprøver på nyfødte, men de aller færreste tar foreløpig slike prøver i hodet.

s-73

018178

- Ved kapillær hælprøve må man snitte inn i vevet og klemme blodet ut.

s-74

018179

Når man tar veneprøve i hodet, slik vi gjør, forstyrrer det barnet mye mindre, sier Steinnes.

s-75

018180

- Fordelen med vår metode er at barnet kan ligge uforstyrret i et godt og samlet leie med smokk og sukkervann som smertelindring.

s-76

018181

De fleste småsover og reagerer ikke på at prøven blir tatt.

s-77

018182

Prøven krever bare en liten punktering i venen og huden, og det kan stikkes flere ganger i samme venen fordi man ikke lager sår eller skader i huden.

s-78

018183

Nyfødtintensiven ved Ullevål, som er Norges største avdeling i sitt slag med 900 pasienter innlagt hvert år, har nå besluttet at alle blodprøver, om mulig, skal tas på denne måten.

s-79

018184

Unntakene er intensivpasienter som tar blodprøver fra et navlekateter eller en arteriekran, og noen nyfødte som har hodesmerter etter fødselen.

s-80

018185

Avdelingens sykepleierere tar blodprøvene selv, slik at barnets rytme kan bestemme når det gjøres.

s-81

018186

- Tidligere kom en bioingeniør på prøverunde og tok alle avdelingens blodprøver samtidig.

s-82

018187

Da var det klinisk-kjemisk avdelings rutiner som avgjorde når det ble gjort.

s-83

018188

Nå ser vi på hvilket tidspunkt som er mest gunstig for barnet, og passer på at hvert enkelt barn er mett og trøtt når prøven utføres, sier Treider.

s-84

018189

I tillegg passer de på at det drøyer mellom hver smertefulle stimuli barnet blir utsatt for.

s-85

018190

Mamma Therese Fosholt Moe er positiv til metoden.

s-86

018191

- De har ikke grått noe særlig når de har tatt blodprøver.

s-87

018192

For meg virker det som om det er verre å ta blodprøver i hælen, hvor du må gjennom et litt tykkere hudlag og klemme for å få ut blodet, sier Moe.

s-88

018193

Artikkelen fortsetter under bildet.

s-89

018194

Omleggingen på Ullevål innebærer økt ressursbruk ved avdelingen fordi to sykepleiere bidrar ved hver blodprøve.

s-90

018195

Gjennom interne undersøkelser er det kommet frem at hver prøve opptar mellom 15 og 30 minutter av de vakthavende sykepleiernes tid.

s-91

018196

Likevel hevder Steinnes og Treider at de aller fleste sykepleierne er fornøyde.

s-92

018197

- Vi synes dette er så viktig at vi prioriterer det.

s-93

018198

Så lenge det finnes forskning som anbefaler denne praksisen, mener vi det er uetisk å ikke implementere denne, sier Steinnes.

s-94

018199

Steinnes og Treider har også reist rundt i landet og drevet opplæring i metoden ved andre sykehus.

s-95

018200

Ved Rikshospitalets nyfødt intensiv-avdeling er målet at alle sykepleierne skal ha fått teknisk og praktisk opplæring i løpet av året.

s-96

018201

- Vi jobber med å lære opp personalet i denne metoden fordi den er mye bedre for barnet.

s-97

018202

Det varierer fra barn til barn hvilken metode for blodprøvetaking som er best, men målet er å alltid bruke den mest skånsomme metoden, sier avdelingssjef Kari Lysaker ved Rikshospitalet.

s-98

018203

Lykkelig uvitende

s-99

018204

Hukommelsestap.

s-100

018205

26. januar 2001: